Atuagagdliutit - 18.06.1964, Blaðsíða 4

Danmarks ansvar for Grønland
Det er ikke indbyggerne i den danske del af Grønland, som alene skal
betale, hvad det på det lønmæssige område måtte komme til at koste
at føre Danmarks totale ansvar ud i livet.
Af mag. arf. Helge Kleivan
„Grønlandsposten" har i de fore-
gående numre bragt en række syns-
punkter, som den såkaldte ansvars-
bevidste del af den grønlandske be-
folkning har udtalt sig til „Berlingske
Tidende". Nu bringes et uddrag af en
kronik i „Politiken" af den norske
mag. art. Helge Kleivan, som har væ-
ret på studieophold i Grønland:
Den gigantiske sosiale endring, som
man i det siste tiåret har drevet fram
i Grønland, dreier seg om uendelig
meget mere enn økonomi. Kravet om
like lønn dreier seg også om noe langt
viktigere: det å bli akseptert som like-
verdig. Man har skapt en stemning av
forventning om „de nye tider" ute i
befolkningen, som man knapt kan
forestille seg, om man ikke selv har
opplevet den. Over alt merkes virk-
ningene av den nedbrytning av tradi-
sjonelle sosiale relas joner, som de hit-
tidige offentlige tiltak har framkalt.
Jo lengere man venter med å gi grøn-
lenderne den følelse av å være nådd
fram til full status, og dermed til en
mere stabil trygghet, som man kan
regne med, jo flere vil de ikke tilsik-
tede virkninger av endringsprosessen
være. Disse virkninger kan meget vel
om en tid komme til å koste langt
mere enn det likelønn ville beløpe seg
til i dag.
I den pågående debatt om ulike
lønn, og særlig fødestedskriteriet har
det vært reist spørgsmål om ikke
fødestedskriteriet er i strid med Dan-
marks grundlov. Formannen i G-60,
direktør Ebbe Groes, bestred, at man
hadde handlet i strid med grunnloven.
„I så fald skulle Folketinget nok have
bremset os“. (Ref. i „Information", 24.
februar 1964). Man kunne ha ønsket,
at formannen hadde vist en mere ak-
tiv oppmerksomhet til spørgsmålet om
lønnspolitikkens rettslige og moralske
stilling — ikke bare til grunnloven —
men også til et dokument som må ha
like stor gyldighed for det danske
Grønland som for noen annen del av
verden, nemlig De Forenede Nasjoners
menneskerettighetserklæring.
Mens Grønland ennu hade koloni-
status, måtte Danmark avgi rapport
til FN om tilstandene i landet. Denne
plikt opphørte med Grønlands inn-
lemmelse i riket. Og Danmark påtok
seg uten noe forbehold den ansvars-
fulle oppgave å føre Grønlands be-
folkning fram til full deltakelse i det
moderne samfunn. Anerkjennelsen av
denne beslutnings totale forpliktelse,
i prinsippet og i praktisk politikk, må
være selve kriteriet på om Grønland
i alle henseender er en del av Dan-
mark. Dette er innerst inne den klare
kjerne i det aktuelle Grønlands-
spørgsmål. Og den kan man ikke ma-
nipulere med ved å dele landet opp
i økonomiske regioner.
Ulike lønn kan ikke forsvares med
henvisning til de hittidige store in-
vesteringer i Grønland, og til at de
framtidige investeringer til utbyggin-
gen av det grønlandske samfunn biir
ennu større. En fundamental rettig-
het kan heller ikke beskjæres med
henvisning til at grønlenderne enda:
ikke er blitt avkrevet visse grunnlov-
festede piikter. En slik mulighet ville
føre demokratiet ut i ren karikatur.
Man må nå håpe, at dansk politikks
ledende personligheter ikke har glamt,
at Danmark tilhører et stort samfunn
av nasjoner. Og det er en samfunn
med en voksende bevissthet om ver-
dien av å beskytte menneskets ukren-
kelige rettigheter.
Men denne side av saken har et far-
lig perspektiv. Har man skjenket det
en tanke hvilke propagandistiske mis-
bruk denne del av dansk Grønlands-
politikk kan bli gjort til gjenstand for
av det sydafrikanske og det portugisi-
ske diktatur? Ved slike anledninger
forties hvert eneste positive trekk i
det bilde man bruker som redskap for
sin demagogi. Det måtte bli en bitter
dag for Danmark om dette skjedde fra
FN’s talerstol. Man bør ikke glemme,
at det var den sydafrikanske uten-
riksminister Eric Louw, i raseri over
ATLAS
/rnsKmteæxzmak
ATLAS Crysfal Queen
Det moderne køleskab med de
mange kvalitetsfordele, rummer
120 liter.
Mål: Højde 90 cm
Bredde 55 cm
Dybde 54,5 cm
ATLAS Cryslal Queen
nigdlatårtitsivik nutåliaK pit-
saoKissunik atortulik imaKarsi-
naussoK 120 liter,
angnertussusé:
portussusia 90 cm
silissusia 55 cm
atitiissusia 54,5 cm
S* ATLAS
. imimii m o c t m.'otmt nor
GRØNT-, KØD-, FRUGT- og
FISKEKONSERVES
nautitat-, neKit-, paornat-
aulisagkatdlo aKerdlortigkat
BE’ OM
- det ved man, hvad er!
den nordiske reaksjon på raseskille-
politikken, ikke unnså seg for å hen-
vise til Norges og Sveriges politikk
overfor de samiske minoriteter i disse
land. Hvor uhyrlig denne sammenlig-
ning enn var, unnlot den ikke å etter-
late det ubehagelige spørgsmål: Har
vi selv gjort alt det vi burde og skulle
gjøre for våre egne landsmenn?
Med hensyn til fødestedskriteriet
kunne en dansk avis forleden bero-
lige os med disse ord: „Også danske
rammes!" Og fødestedskriteriet er
ikke et skille etter fysiske kjennetegn.
Det sier man, og det er riktig. Krite-
riet refererer til fødsel og oppvekst
i den ene eller andre del av riket.
Man kommer bare til den ejendomme-
lige erkjennelse, at langt de fleste
grønlendere er født i Grønland, og at
langt de fleste dansker ikke er født
der. Grønlendernes status i det danske
rike biir etter dette interessant: Alle
grønlendere er danske statsborgere,
og alle grønlendere har derfor samme
rettigheter og piikter som andre dan-
sker. Men samtidig skal alle disse
dansker som har én og samme status,
i lønmessig henseende ha forskjellig
status: Noen biir grønlandske grønlen-
dere, noen få grønlandske dansker,
noen få danske grønlendere — og
sannelig, mange biir danske danskere.
Og denne politikk våger man å pre-
sentere for grønlenderne, for Folke-
tinget, og — la det ikke være usagt
— for det internasjonale samfunn!
Som trumf-ess i sin argumentasjon,
henviser direktør Ebbe Groes til en
enstemmig beslutning i det Grønland-
ske Landsråd. Han fortalte ikke ved
samme anledning (30. april 1964) de
danske radiolyttere hva som ble sagt
av medlemmer av Landsrådet, da man
drev gjennom forslaget om et Grøn-
landsråd på den ekstraordinære sam-
ling i mårs i år. Det burde giede alle
som ønsker en harmonisk utvikling,
at flere medlemmer viste den ansvars-
følelse og det demokratiske sinnelag,
at de ytret ønske om å få tid til å
forelegge saken for sine velgere. De
viste til at de ute blandt sine velgere
var blitt sterkt bebreidet i forbindelse
med vedtakelsen av det økonomiske
„Skitseforslag" fra G-60, som i 1963
var blitt presset gjennom Landsrådet
på rekordtid.
Man burde være varsom med å si
at man vet hva den grønlandske be-
folkning mener. Og ministeren for
Grønland burde ikke tale om „den
ansvarsbevidste del af den grønland-
ske befolkning", med eksklusiv hen-
visning til de, som er enige i hans
lønnspolitikk. Hva med alle de grøn-
lendere, som tillater seg å mene at
enhver sak kanskje kan ses fra flere
sider? Er de ikke ansvarsbeviste og
demokratiske mennesker? Var det
ikke „den aktive medleven", man øn-
sket, og er det ikke et bidrag til og
en viktig forutsetning for demokra-
tisk vekst, hver gang en grønlandsk
kvinne eller mann tar stilling til og
uttrykker meninger, rosende eller kri-
tiske, om offentlige anliggender?
Den uunngåelige konklusjon er, at
det politiske og økonomiske dilemma
som disse problemer skaper, biir det
dansk politikks opgave å finne løs-
ninger på. Det er ikke innbyggerne
i den danske landsdel Grønland, som
alene skal betale, hva det på det
lønnmessige område måtte komme til
å koste å føre Danmarks totale ansvar
ut i livet. Den appell om solidaritet
som myndighetene nå retter til Grøn-
lands befolkning, burde heller adres-
seres til alle danske borgere. Eller
skattebetalere, for å gjøre adressen
helt klar, for de som ikke har mot
nok til å tale åpent ut om det „nasjo-
nalpolitiske" dilemma, som Grøn-
lands-politikken uvegerlig må skape
i Danmark. Men det måtte man vite
også i 1953.
Helge Kleivan.
Vask hvad De vil...
... Ferm skal der til!
FERM type E er med helt nyt og effektivt skyl-
lesystem, hvor skyllevandet ledes bort fra over-
fladen i stedet for gennem tøjet.
Alle FERM vaskemaskiner er med vaskestolsy-
stemet, der giver en skånsom og effektiv vask.
Man kan også vaske uldtøj, strygefri stoffer og
terylene i en FERM vaskemaskine.
Vejl. pris.... kr. 995,—
+ ekstra for opv. m. el. eller flaskegas kr. 255,—
SUNIGDLONTT ERRORSIUMAGUVIT .... afusavat FERM!
FERM type E nutåvingmik pitsavingmigdlo errortuissuteKarpoK, imeK
errortutaussoK errortat avKusårnagit Kumut aniassardlune.
FERMip errorsissutai tamarmik napassumik errorsissuteKarput errorta-
nut ajortungornångivigsumik errorsivdluarnaKissumigdle. åma errorsi-
nauvatit merKuluagdlit, atissat manigsartariaKångitsut terylenitdlo.
akenarput migss. kr. 995,—
elektricitetimik gasimigdlunit kissåussutitå ingmikut kr. 255,—
Type E. V. A. Automa-
tisk vaskemaskine med
kar og overplade af
rustfrit stål, vaskestoi
af kunststof. Kapacitet
3 kg.
Pris m. el-opvarmning
og el-vridemaskine ....
.............. kr. 1385,-
Type E. V. A. errorsissut
vaskemaskine sisang-
mik mångertornineK
ajortumik ilOKardlunilo
Kålik, kunststofimik va-
skestolilik. errorsinau-
vai 3 kg.
akia elektricitetimik
kiagsautå sigguissutålo
nautsorssQtigalugit ....
.............. kr. 1385,-
Centrl-Ferm type D
nedsætter vandindholdet
med 70 •/» og gør tøjet
næsten strygetørt.
Pris ........ kr. 695,—
Centrl-Ferm type D-p
errortat siggortarpai
manlgsartariålnångu-
ngajagdluglt.
akla ....... kr. 695,—
Stryge-Ferm komplet-
terer arbejdsgangen fra
snavset til tørt, nystrø-
get tøj.
Pris ....... kr. 1.200,—
Stryge-Ferm atordlugo
atissat ipertQt panerdlu-
tik manigsarémigssånut
avKutå pissaritdlisaKa-
lugulo OKilisarneKartar-
POK.
akia ....... kr. 1.200,—
BROCHURER SENDES GERNE
BROCHURER kimildlunlt KlnullgineKarsinéuput
Aktieselskabet FERM, Ulstrup
Telegramadresse: FERM-ULSTRUP
4