Atuagagdliutit

Árgangur

Atuagagdliutit - 03.08.1972, Blaðsíða 6

Atuagagdliutit - 03.08.1972, Blaðsíða 6
isumanarpunga isumaKatigigsugut Jeg tror, vi er enige JF-ip agdlauserissartagai pivdlu- git agdlagarissavnut Pavia Mo- gensenip åma Peter Olsvigip aki- ssutait soKutigalugit atuarsimavå- ka. ajoraluartumik JF-ip nangmi- neK akissutå sule amigautigåra. isumaKarpunga anguniagaK piv- dlugo isumaKatigigsugut: Kalåt- dlit-nunål kalåtdlinut tugdluar- nerussoK. kisiåne åssigingitsut tu- ngavigalugit ikiutigssat taimåg- dlåt issiginiarsimavavut. sujuner- tavdlo tamatuma nagsatarissåtut soruname nåkåinarpunga mar- dluvdluse isumaKaruvse JF-ip i- kiutigssat kigsautigineKartut ato- rai. Peter Olsvigimut OKåinaruma- vunga Kujanartumik åma uva- nga Kavdlunårpagssuit kalåtdli- nik atarKingnigtut ilisarisimavåka. Det Grønlandske Selskabip no- vemberip 1971-ime OKautsivta su- junigssåt pivdlugo atautsimititsi- simanera visitatsprovstimit Otto Sandgreenimit Atuagagdliutine i- luarisimårneKardlune erKartorne- Karmat agdlagtordlo pissugssanik savssarsårimissånguatsiarmat a- tautsiminermik årKigssussisima- ssugut nailisarneranigdlo sulia- ringnigtugut naitsumik navsuiau- teKalåsaugut. autdlarnissut aut- dlarniutait ingmikortitårdlugitdlo atautsimititaliat OKausenautait tamarmik kalåtdlisut Kavdlunå- tutdlo agdlagångordlugit sarKU- mersineKartugssåuput. soruname neriutigisimagaluarparput ataut- simineK tamanut taima soKutigi- nartigissunik sarKumiussivfiu- ssok nailisarneratigut piårtumik avåmut sarKumisassoK; oKatdlitit- sineruvdle sujunertaisa ilaging- Peter Olsvigip ilimagissainit sule atautsimik amerdlaneruput! Helge Krogh Nuk. årKigssuissunit oKauserissat Helge Kroghip sule utarKilårta- riaKåsavå årKigssuissup Jørgen Fleischerip akissuteKarsinaunig- sså. årKigssuissoK ferianarpoK taimaingmatdlo soriarsinåungi- katdlardlune. kisalo OKautigissariaKarpoK Ka- låtdlit-nunåt kalåtdlinut tugdlu- arnerussoK anguniardlugo ikiu- tigssat tungavigssanit åssigingit- sunit pissut påsiniåsagåine soru- name kalåtdlit tungavigissait er- KOrtitariaKarput. årKigssuissut sivnerdlugit Jens Brønden. matigik oKatdlisigissap pingåKi- ssup sukumissumik sangmineKar- nigsså inerneratalo ersserKigsu- mik avåmut sarKumiuneKarnigsså nailisarnerata suliarinerane ili- magissaraluavtinit kinguåutorne- rusimavugut. tamånalume ajusså- rutigingitsungilarput. taisinauvarput nailisarnerata nugterneratalo pissariunersså nå- magsingmat kalåtdlisutdlo Kav- dlunåtutdlc naKitångcrdlune uki- alernerane pisassoK nautsorssuti- gisinåunguatsiaravtigo. anguniagarårput sarKumersug- ssaK kalåtdlisut OKautsivta OKat- dlisauneråne najorKutagssatut a- tugagssatutdlo piukunardlune so- Kutigingnigtunut tamanut siaru- arumårtOK. inuvdluarKussivdluta. AnigssiaK Møller Jakob Janussen kalåtdlit imalunit Kavdlunåt radiuat? måssåkut nalungilarput nunavta radiua ingassangmik Kavdlunåtut autdlakåtitsinerungajalersoK. må- ssåkut radio angmaråine Kavdlu- nåtut OKalorussårpalugtut tuså- ssariaKartarput. angmarKigkåine OKalugtartorussårpalugtarput. tamåna pingårtumik utorKar- nut nuåningilaK. nunavta radiua imailerpa nunavtine Kavdlunåt radiuat? någgale, taimåitoKåså- ngilaK. uvagut kalåtdlit radiorput lluamik kalåtdlisut autdlakåtitsi- ssarniardle. inuit nunaKarférKane najugagdlit angnermik alikutag- ssaileKissut erKarsautiginerussa- riaKarput. kalåtdlit månarnit a- merdlanerussul Kavdlunåtut påsi- sinaugaluarpata Kavdlunåtut aut- dlakåtitsissarnerit Kujanåinåsaga- luarput, kalåtdlisuinardle OKa- lugtut sule taima amerdlatigitit- dlugit kalåtdlisut autdlakåtitat a- merdlanerussa ria Karput. Peter Brandt, Iginiarfik. angalatoK akerKuvoK kalåtdlit CKarsinaussortatuångua- vut paitsorneKardlutik kångu- nåinartumik nipangersitaussar- mata uggornartaraluaKaoK, ang- nikitsumigdlunit kukuneK iluar- sineKartarmat. årKigssussineK kukussutut issi- gissara sule atanersoK KGH-imut aperKutigåra (kångusorérnerma kingornagut). „Disko“mut sujug- dleimik ilaugama tugtut neKait nagsatagssåka ikerKuneKångika- luarput KerititsiviagoK nagsiussa- tut ilissanik ulivkårmat. tåukule nagsarsinaugavkit 9. juli ukioK måna K’aKortumingå- nit ilaulerama Kitornama kalåli- minigssavnik portupånga natser- ssup neKiminia KerissoK ilångut- dlugo. OKarput uvdlut taima ikig- tigissut ilaussugssaugama ajortu- ngcrnaviångitsoK. piumaKigavko erKåingilaralunit Kerissut augtartut; åmame portu- time Kåtigut pugssiarssuarmik pugaungmat. Nungmut pigavta kångunartOK suna taima angiti- ginerpoK neKe augsimavdlune pu- anit auk kugtupalåkasik takuv- dlugo. unuat mardluk uvdlordlo atau- seK 500 kr-ngajangnik akilivdlu- ne. nerineK 12 kr., kavfe 2 kr. so- davandilo 2 kr. sok Kerititsivik ajornarpa? ilaussunut taima aki- lérérsimassunut årKigssussineK ajortOK kukutitsissarpoK. Marie Hard. Torskebundgarn i nylon og marlon tilbydes i alle dimensioner. Leveringstid ca. 4 måneder. sårugdlingnut bundgarnit ny- lonit marlonitdlo Kanordlunit angissusigdlit piniarneKarsi- nåuput. inersimåsåput Kåuma- tit sisamat migss. Kångiugpata. Laksegarn Monofil laksegarn 70 m/m — 75 m/m. Monteret og umon- teret til levering omgående. Kagssutit kapisilingniutit Kagssutit kapisilingniutit 70 m/m — 75 m/m. pisatsersorig- kat pisatsersorneKångitsutdlo erninardluinaK pissagssautine- Karput. S. Bjerregaard & Sønner Havnen, 9900 Frederikshavn. Jeg har med interesse læst Pavia Mogensens og Peter Olsvigs svar på mit indlæg vedrørende JFs ledere. Desværre savner jeg end- nu JFs eget. I grunden tror jeg, vi er enige om målet: et mere grønlandsk Grønland. Vi bedømmer blot mid- lerne ud fra vore forskellige for- udsætninger. Og i konsekvens af dette sigte, bøjer jeg mig natur- ligvis, når I begge mener, at JF anvender de ønskede midler. Til Peter Olsvig vil jeg sige, at jeg heldigvis også kender mange dan- ske, som respekterer grønlænder- ne. Der findes én mere, end Peter Olsvig tror! Helge Krogs, Godthåb. Redaktionel bemærkning: Helge Krogh må vente lidt endnu på redaktør Jørgen Fleischers even- tuelle svar. Redaktøren er på fe- rie og er af den grund ikke i stand at reagere. I øvrigt bør det bemærkes, at hvis man bedømmer midlerne til at opnå et mere grønlandsk Grøn- Svar udbedes Det er ærgerligt, at man lukker munden på ganske få grønlænde- re, der tør sige deres mening, ved en misforståelse. Dette er for- smædeligt, da selv en lille fejl plejer at blive rettet. Jeg vil gerne spørge KGH, om en fremgangsmåde, som jeg an- ser for at være forkert, stadigvæk eksisterer. Da jeg første gang var med „Disko“, nægtede man mig i første omgang, at jeg tog rens- dyrkød med, da jeg kom om bord. Begrundelsen var, at fryselasten var fyldt med sendingsgods af frosne varer. Jeg fik alligevel lov til at tage rensdyrkødet med. Da jeg 9. juli i år skulle rejse med „Disko“ fra Julianehåb, pak- kede mine børn noget grønlandsk proviant. I pakken var der også et stykke frossent kød af klap- myds. De sagde, at kødet ikke vil- le tage skade, når turen ville tage så kort tid. Da jeg meget gerne ville have sælkødet med, tænkte jeg ikke en- gang på, at de frosne ting bliver optøet, når man ikke opbevarer dem i et fryselager. Den grøn- landske proviant, jeg havde med, var også pakket meget omhygge- ligt. Jeg skammede mig grundigt, da vi ankom til Godthåb. Da så jeg, at blodet dryppede ud fra pakken, fordi det frosne kød var blevet optøet. For en tur, der varede to nætter og een dag, betalte jeg næsten 500 kr. Hvorfor er det umuligt for passagererne at benytte ski- bets fryselast? Jeg synes, at en sådan fremgangsmåde er forkert overfor passagererne, der har be- talt så dyre billetter. Marie Hard. land ud fra forskellige forudsæt" ninger, må den grønlandske for- udsætning naturligvis være den rigtige. p. r. v. Jens Brønden. Vort sprogs fremtid Den grønlandske Selskab arran- gerede et møde i november 1971, hvor emnet var det grønlandske sprogs fremtid. Visitatsprovst Otto Sandgreen refererede mødet posi- tivt i Grønlandsposten. Da vi fik det indtryk, at visitatsprovsten efterlyste en yderligere debat, be- sluttede arrangørerne, som skal fremkomme med et resume, at skrive et kort indlæg. Indleder- nes oplæg og grupernes udtalel- ser skal trykkes både på grøn- landsk og dansk. Selvfølgelig hav- de vi håbet, at resumeet af mødet, hvor der fremkom så mange in- teressante emner, kunne offent- liggøres på et tidligere tidspunkt end tilfældet er blevet. Men da et af formålene af debatten var, at emnet bliver behandlet grun- digt, og at resultatet bliver offent- liggjort tydeligt, er vi blevet for- sinket med udarbejdelsen af re- sumeet. Vi beklager. Vi kan nævne, at de sværeste dele af resumeet og oversættel- sen er færdige. Vi kan vist nu regne med, at resumeet og over- sættelsen kan udkomme både på grønlandsk og dansk til efteråret. Vort formål er, at pjecen kan bruges som en slags grundbog i diskussionen om vort sprogs frem- tid, og at den ville være velegnet til formålet. Med hilsen Axigssiak Møller Jakob Janussen. Grønlændernes eller danskernes radio? Vi ved, at Grønlands Radio i den senere tid nærmest har haft flere dansksprogede udsendelser end grønlandssprogede. Når mn for tiden lukker op for radioen, hø- rer man faktisk ikke andet end det danske sprog. Lukker man igen op for radioen, hører man grammofonmusik. Denne tingenes tilstand er ikke morsom særlig for de ældre lyt- tere. Er Grønlands Radio blevet danskernes radio? Nej, det skal den ikke være. Grønlands Radio bør have flere grønlandsksproge- de udsendelser. Man bør mere tænke på bygdernes befolkning, der savner underholdning. Hvis flere grønlændere kan forstå dansk end tilfældet er i dag, ville vi have taget med kyshånd for dansksprogede udsendelser. Men sålænge rent grønlandsksprogede er så mange, bør der være flere grønlandsksprogede udsendelser end det er tilfældet i dag. Peter Brandt. Iginiarfik. Dygtige pædagoger Ved Red Barnets børneinstitutioner i Grønland søges føl- gende stillinger besat med dygtige og samarbejdsvillige pæ- dagoger: Leder af Red Barnets børnehave i Sukkertoppen, der er en kombineret halv- og heldagsbørnehave med plads til 42 børn. Stillingen, der ønskes besat 1. september, aflønnes efter GTL’s særlige lønskala, og begyndelseslønnen andrager p. t. kr. 2.333,32 incl. stedtillæg. For udsendte ydes et grønlands- tillæg på kr. 389,72 pr. md. Samme sted assistentstilling, der aflønnes i GTL 4 A be- byndende på 2. trin, hvor månedslønnen andrager kr. 2.159,14 incl. stedtillæg. For udsendte ydes et grønlandstillæg på kr. 354,75 pr. md. Assistentstilling ved Red Barnets børnehave i Upernavik pr. 1. oktober. Begyndelsesløn i.h.t. GTL’s 4 A 2. trin p.t. kr. 2.179,14 incl. stedtillæg. For udsendte ydes et grønlandstillæg på kr. 354,75 pr. md. Ansøgninger vedlagt eksamensbevis og udtalelser bedes snarest og senest d. 15. august d. å. sendt til RED BARNET Njalsgade 19, 2300 København S. OKautsivta sujunigssåt 6

x

Atuagagdliutit

Beinir tenglar

Ef þú vilt tengja á þennan titil, vinsamlegast notaðu þessa tengla:

Tengja á þennan titil: Atuagagdliutit
https://timarit.is/publication/314

Tengja á þetta tölublað:

Tengja á þessa síðu:

Tengja á þessa grein:

Vinsamlegast ekki tengja beint á myndir eða PDF skjöl á Tímarit.is þar sem slíkar slóðir geta breyst án fyrirvara. Notið slóðirnar hér fyrir ofan til að tengja á vefinn.