Atuagagdliutit - 14.07.1982, Blaðsíða 20
Katitiinnarissanik
sanaartomeq akisuneruvoq
naleqqutinnginnerullunilu
Katitiinnarissanillu sanaartomeq nunatsinni
suliffissanik ikinnerpaaginnarnik pilersitsisarpoq,
tamanna GTO-p misissuisimaneratigut erserpoq
Katitiinnarissat atorlugit sanaar-
torneq qangatut sanaartornermit
sukkanarnerugaluarluni, akikin-
nerunngivippoq. Aammalumi nu-
nami maani suliffissanik ikinner-
paaginnarnik pilersitsisarluni,
massa qangatut sanariaaseq uki-
oq kaajallallugu illoqarfinni sulif-
fissaqartitserusaartarsimagalu-
artoq.
GTOp misilulluni Narsami 16-
inik rækkehusiliortitsinerani ta-
makku paasineqarsimapput. Arfi-
neq-pingasut qangatut sanaajup-
put. Imaappoq illussanik titar-
taasartunit ingeniørinillu siun-
nersuisartunit pilersaarusiorne-
qarlutik, sanasunillu Narsameer-
sunit sananeqarlutik.
Sinneri arfineq-pingasut ta-
Elementbyggeri
dyrere og mindre
hensigtsmæssigt
Frem for alt sikrer elementbyggeri kun et minimum
af arbejdspladser her i landet, viser en
sammenligning, som GTO har gennemført
Elementbyggeri er nok hurtigere
end byggeri på traditionel vis,
men det er ikke billigere. Og dertil
kommer, at elementbyggeri kun
sikrer et minimum af arbejdsplad-
ser her i landet, medens det tradi-
tionelle byggeri giver en jævn be-
skæftigelse på lokalt plan året
rundt.
Disse erkendelser er GTO kom-
met frem til efter et forsøgsbyg-
geri i Narsaq, hvor der er blevet
opført i alt 16 rækkehuse. De otte
er bygget på traditionel vis. Det
vil sige, at de er projekteret af
rådgivende arkitekter og ingeniø-
rer, medens håndværksmestre fra
Narsaq har opført dem.
For de øvrige otte gælder, at de
er opført som elementhuse af
dansk totalleverandør, der selv
har udarbejdet projektet, frem-
stillet elementerne i Danmark og
bygget husene i Narsaq.
Elementhusene blev færdige
sidste år i oktober, medens de lo-
kalt opførte huse netop er blevet
færdige. I mellemtiden har et
privat revisionsfirma, så at sige
som uvildig instans, gennemgået
regnskaberne og timeforbruget.
Resultatet af denne analyse
bliver på et møde i morgen af
GTO fremlagt for repræsentanter
for de sydgrønlandske kommu-
nalbestyrelser.
1200 kroner dyrere
Den sammenligning, som GTO
har foretaget, falder ikke ud til
elementhusenes fordeL Tværti-
mod viser denne byggeform sig at
være 1.200 kroner dyrere pr.
kvadratmeter.
I en pressemeddelelse, der er
udsendt fra distriktsingeniørens
kontor i Qaqortoq, hedder det så-
ledes:
Elementhusene har kostet
550.000 kroner pr. hus svarende
til en kvadratmeterpris på 8.200
kroner. De traditionelt opførte
huse har kostet 510.000 kroner
pr. hus eller, da de også er lidt
større, 6.900 kroner pr. kvadrat-
meter. Priserne rummer samtlige
udgifter ved byggeriet, altså også
udgifter til projektering og tilsyn.
Stor forskel
på beskæftigelse
— Kvaliteten er god begge steder,
konstaterer GTO. Beskæftigel-
sesmæssigt er der derimod stor
forskel på byggerierne. Ved det
præfabrikerede elementbyggeri
er en betydelig del af arbejdet
henlagt til fabrikken i Danmark,
og de timer, der går til at samle
husene i Grønland, er de færrest
mulige. Ved det traditionelle byg-
geri falder hele beskæftigelsen
hos de lokale mestre og deres folk.
— Vi har fået 16 gode huse til
en fornuftig pris, siger distrikts-
ingeniør Ejlif Sørensen, GTO. —
Der er forskel på materialevalget
i de to hustyper, og tiden må vise,
hvilke materialer der er bedst
egnede til forholdene her i landet.
— Men der er ingen tvivl om, at
beskæftigelseseffekten er højst
ved de traditionelt opførte huse,
som altså også kan konkurrere på
prisen, siger han.
makkerlugit katitinnarianngorlu-
git sananeqarput qallunaanit,
namminneq pilersaarusiorsimasu-
nit, illullu Narsami sananeqalin-
nginnerini Danmarkimi katitiin-
narianngorlugit piareersaareersi-
masunit.
Illut katitiinnarissat siornali
oktoberimi inerneqarput, qanga-
tulli sanaat aatsaat ineqqammer-
put. Taamaanneranili naatsor-
sueqqissaartarfiup namminersor-
tup, imaappoq arlaannulluunniit
atanngitsup, naatsorsuutit nalu-
naaquttallu akunnerinik atuinerit
misissoqissaarsimavai.
Naatsorsueqqissaarnerup ta-
ma tumap inernera Kujataani
kommunalbestyrelsit ataatsimee-
qatigiinnissaanni aqagu GTO-mit
saqqummiunneqassaaq.
1200 klinik
akisuneruvoq
GTOp sanilliussisimanera illunut
katitiinnarissanut iluaqutaanngi-
laq. Ersersinneqarporli taamatut
sanariaaseq kvadratmeterimut
1.200 kr-inik akisunerusoq.
Qaqortumilu distriktsingeniør-
ip allaffianit tusagassiorfinnut
nalunaarummi imatut oqaatigine-
qarpoq:
Illu katitiinnariaq ataaseq
550.000 kr-eqarsimavoq, tassa
kvadratmeterimut 8.200 kr-eqar-
luni. Qangatut illuliat 510.000 kr-
eqarsimapput illumut ataatsi-
mut, imaluunniit aamma angine-
rulaariaramik kvadratmeterimut
6.900 kr-eqarlutik. Akini taakkU'
nani sananermi aningaasartuutk
tamarluinnarmik ilaappu4"
imaappoq pilersaarusiorneq nak'
kutilliinerlu ilanngullugit.
Suliassaqartitsinermi aS'
sigiinngissut annertooq
GTOp paasisai malillugit tamar'
mik pitsaalluinnarput. Suliassa-
qartitsinerli eqqarsaatigalugu sff
naat assigiinngitsorujussuuppu*''
Katitiinnarissanik sanaartorner-
mi suliap ilarujussua Danmark'
imi suliarineqarsimavoq, nalU'
naaquttallu akunneri Kalaallk
Nunaanni illunik katiterinerrru
atorneqartussat sapinngisamik
ikinnerpaatinniarneqarsimappu*''
Qangatut sanaartornermi sulias'
saq tamarmik illoqarfinni sanatit'
sisunit sulisuinillu suliarineqar"
poq.
— Illut pitsaasut 16-it naanr
maginartunik akillit pigilerpavtit,
taama oqarpoq distriktsingeniør
Ejlif Sørensen, GTO-meersoq. "
Atortussat illunut taakkununng0
atorneqarsimasut assigiinngiltøk
Takujumaarparpullu atortussat
sorliit maani naleqqunneruner'
sut.
— Qularnanngilluinnarporli qa'
ngatut sanaartomeq suliassaqar
titsinarnerpaasoq, aammalurn1
taamatut sanaartomeq akitig11*'
unammillersinnaalluinnarpoq.
Når rejsen går til Danmark
Tag Bikuben-
bogen med og
opnå de fordele
et
landsdækkende
pengeinstitut kan
tilbyde.
På bogen kan der
hæves op til
3.000 kroner om
dagen i Bikubens
afdelinger
I Bikuben og hos
KGH kan De få
brochuren »Når
rejsen går til
Danmark«* hvori
samtlige
Bikubens over
300 afdelinger i
Danmark er
anført med
adresse og
telefonnumre.
20
Atoagagdliutit