Atuagagdliutit - 10.11.1982, Blaðsíða 9
Sanaartoriaaseq
nutaaq mmatsiiuiiit
Sisimiuni misilerarneqassaaq
hiunik oqorsaariaaseq nutaaq Dan-
marks Tekniske Højskolemi piorsar-
neqarsimavoq. Periaaseq nutaaq
'aanna katitiinnarissanik nunatsinni
sanaartulerniarnermi suliniutit ila-
8aat, taamaaliornikkut angallassisar-
neq akisoqisoq pinngitsoorneqarsin-
aaalissagaluarmat illuliortiternerlu
akikinnerulersinnaagaluarluni. Dan-
marks Tekniske Højskolemik suleqa-
dginnilerneq illussaqarniarneq pillu-
8u Sisimiuni ataatsimeersuarnerup,
■sumaginninnermi naalakkersuisup
^oses Olsenip 1981-imi majimi aaq-
qissuussaata, kinguneraa.
Oqorsaariaatsimik nutaamik aal-
lartitsisuullunilu pisorsaasuuvoq pro-
fessor Axel Gaarslev DTH-meersoq
massumallu suleqatai, oqorsaariaa-
serlu taanna upernaamut Sisimiuni
misilerarneqalissaaq.
— lllunik misiligutaasunik mar-
lunnik Sisimiuni sanassaagut, Axel
Gaarslev oqaluppalaarpoq. — Illup
aappaa sanassavarput illuliuutissanit
ilivitsukaanit sioqqanit, Kalaallit Nu-
naanniittunit, cementimit akusanit,
sanaanit. Kommunit sivisuumik kis-
saatigisarisimavaat, najukkaminni il-
luliuutaasinnaasunik nassaarniarto-
qassasoq. Ujaqqattaaq tamatumun-
nga atatillugu taaneqartarsimapput,
ujaralli sanajuminaatsuuvoq. Maan-
nalu tassa sioqqat cementilu akule-
riissillugit misilinnialerpavut.
Oqorsaaneq ajornartorsiutaa-
juaannarpoq, akisugami oqorsaatis-
sallu inituut aggiunnerat akisummat.
— Periaatsimik nutaamik piorsaa-
simavugut, plastikimik oqorsaaso-
qarsinnaanngorlugu. Tamanna Ka-
laallit Nunaaliaanneqartassa sanaq-
qaarnagu, apuutereeraannilu aatsaat
qapuusanngortinneqartassaaq 50-
eriaammillu allilluni. Periaaseq ta-
manna nutaarluinnaavoq, akikillisaa-
taaginnarani aammali suliffissaqar-
titsisinnaasoq. Taakku marluk uper-
naaru misilissavavut, Axel Gaarslev
oqarpoq.
Ny byggeteknik
til Grønland
Skal afprøves i Sisimiut
Danmarks Tekniske Højskole
(DTH) har udviklet en helt ny tek-
n°logi til isolering af huse. Den er
et led i et forsøg på at få en ele-
mentproduktion i gang her i lan-
det, så man kan spare på den dyre
skibstransport og derved gør bo-
kgbyggeriet billigere.
Samarbejdet med Danmarks Tek-
niske Højskole er et direkte resultat
af den store boligkonference i Sisimi-
ub som landsstyremedlem for sociale
ar'liggender, Moses Olsen, arrangere-
de i maj 1981.
Det er professor Axel Gaarslev fra
DTH , som sammen med sine medar-
bejdere har udviklet den nye isole-
rmgsform, der skal afprøves i Sisimi-
ut til foråret.
Vi vil opføre to prøvehuse i Sisi-
miut, fortæller Axel Gaarslev. — Det
ene hus vil vi opføre med byggeblok-
ke presset af sand, som findes i Grøn-
land, blandet op med cement. Det
har længe været et ønske hos kom-
munerne, at man skulle forsøge at
finde frem til lokale byggematerialer.
Granit har været nævnt i den forbin-
delse, men det er vanskeligt at have
med at gøre. Nu forsøger vi en kom-
bination af sand og cement.
Isolering har altid været et pro-
blem, fordi det er dyrt at sejle den fyl-
dige skumisolering hertil.
— Vi har udviklet en metode, så
man kan isolere med plastic. Den
bliver sejlet til Grønland som råvarer,
og her bliver den så skummet op og
udvider sig 50 gange. Det er en helt
ny teknologi, som dels er besparende
og dels giver arbejdspladser på stedet.
Vi vil teste disse to ting af her til for-
året, siger Axel Gaarslev.
jø-tor
— Kiisami! Kalaallit Nunaata 1982-imi julemærkessaa oktoberip 28-
ianni Kalaallit llluanni Københavnimi katerisimaartitsinermi tamanut
ammasumik takuteqqaarneqarpoq. Sapaatip akunnerani kingullermi
pisimasoq tamanna allaaserigatsigu assit ilanngussinnaasimanngilavut,
allakkat kigaalaarpallaarnerat pissutigalugu anngutinngitsoorsimam-
mata. Oqartannguatsiarpulli, taamaaliunngitsuuissornermit pitsaane-
rummat. — Assit tigugatsigik a Hat ut oqarfiunngilaq. Kiisami! Aamma-
mi eqqumiitsuliortoq Hans Lynge taama oqarsimavoq, julemærkeko-
miteep siulittaasuata Dorthe Hertlingip julemcerkessaq titartaqqullugu
qinnuvigimmani. — Suleqatigiinnerput nuannersuinnaasimavoq, Dor-
the Hertling oqarpoq, assimilu qullermi takuneqarsinnaavoq eqqumiit-
suliortoq aapparalugu. Taamanikkuttaarlu julemærkip akissarsiaritit-
tagaa 10.000 kr-inik aningaasartaqartoq Martha Biilmannimut Maniit-
sumeersumut tunniunneqarpoq, taanna assimi allermi takuneqarsin-
naavoq.
— Det var på tide! Det grønlandske julemærke 1982 blev den 28. ok-
tober præsenteret for offentligheden ved en reception i Grønlændernes
Hus i København. Desværre kunne vi ikke bringe fotos fra begivenhe-
den sammen med omtalen i sidste nummer, fordi billederne på grund af
postvæsenets sendrægtighed ikke kom redaktionen i hænde rettidigt.
Men bedre aldrig end slet ikke, som det gamle ord vistnok siger. — Det
var på tide! var reaktionen, da billederne endelig ankom. Det samme
sagde kunstneren Hans Lynge, da formanden for julemærkekomiteen
Dorthe Hertling anmodede ham om at tegne årets julemærke. — Vores
samarbejde har bare været lykken, sagde Dorthe Hertling, der ses sam-
men med kunstneren på det øverste billede. Ved samme lejlighed blev
julemærkeprisen på 10.000 kr. givet til Martha Biilmann, Maniitsoq,
der ses nederst. (Foto: Alfa)
Børn skal høres
før de flyttes
hjem igen
Den ny landstingsforordning om
'bælp til børn og unge, der træder i
kraft 1. januar 1984, afviger i hoved-
fræk ikke meget fra de hidtidige ved-
fægter. Som noget nyt kan dog
blandt andet nævnes, at børn, der er
fyldt ti år, skal have mulighed for at
blive hørt, når de skal til at komme
hjem igen efter en privat familiepleje
1 to år.
Høretten skal dog ifølge forord-
ningens bemærkninger anvendes med
»stor respekt for såvel barn, forældre
og plejeforældre, så barnet ikke sæt-
tes i en alt for stor loyalitetskonflikt i
forhold til forældre/plejeforældre,
og således, at samarbejdet mellem so-
cialudvalg og forældre/plejeforældre
belastes mindst muligt«.
Børnepenge
op med 40 pct.
Principperne i den gældende vedtægt
om udbetaling af underholdsbidrag
til børn bliver ikke ændret. Men der
gennemføres 40 procents forhøjelse
af såvel normalbidrag som specielle
bidrag.
Efter de aktuelle satser bliver det
almindelige underholdsbidrag således
5.426 kroner årligt.
Den ny landstingsforordning om
underholdsbidrag træder i kraft den
1. januar 1984.
nandut
AG nr. 41-ime Klip. 14 agdlautigi-
neKarpoK ilaussortaunermut akiliu-
tigssax 50.000 kr. pissutausimassoK
rejerniutigdlit avatåsiutigdlit AAP-ip
ingmikut peKatigigfingorneranut. ta-
ntånale erKtingilaK akiliutigssat tåu-
ko sujunersutåinausimangmata. å-
ma AAP-ip iluane isumaKatiguigi-
neKarsintångilaK klsalo rejet avgua-
Katigigsitdlugo akiat 24-27 kr. ang-
någauvoK kilumut avguaKatigigsit-
dlugo akigititax 19-23 kr.-usimang-
mat.
Den holder til dig
Køb ESKIMO produkter
ATUAGAGDLIUTiT
9