Íslenskt mál og almenn málfræði


Íslenskt mál og almenn málfræði - 01.01.2005, Qupperneq 194

Íslenskt mál og almenn málfræði - 01.01.2005, Qupperneq 194
192 Margrét Jónsdóttir Eins og áður sagði er grenj einstakt í sinni röð í ÍO.9 Þar er það greint sem hvorugkynsorð en beygingar ekki getið. Ekkert sérstakt skýrir það hvers vegna þessi orð urðu hvorugkyns. Ekki krefst merk- ingin þess. Og benda má á að í safhi OH eru t.d. orðin lönsj og káboj greind sem karlkynsorð en jiddisj kvenkynsorð. I 7O eru orðin levkoj og moj hvorugkyns. Fræðilega séð mælir því ekkert gegn því að orð eins og grenj hefðu orðið karlkyns eða kvenkyns. í (2a-e) eru dæmi úr ritmálssafni OH sem sýna beygingu saman- hypj, emj, grenj og ymj (sjá skrá um vísanir til rita hér á eftir; í aldurs- merkingu OH er hverri öld skipt í þriðjunga og táknar f fyrsta þriðj- ung aldar, m miðbik aldar og s síðasta þriðjung). Dæmin eru í þolfalli eintölu, þágufalli eintölu og fleirtölu en líka nefnifalli með og án greinis. í ritmálssafninu eru engin dæmi um eignarfall en slíkt dæmi hefur þó fundist á Netinu (2f).10 9 Auk þeirra orða sem nefnd hafa verið og öll eru af gerðinni -(C)Cj eru í ÍO og OH nokkur önnur orð sem enda á -j. Þetta eru nafnorðin levkoj og moj, lýsingarorðin sloj og foj en foj getur líka verið upphrópun eins og oj. Tökuorðið poj er líka upphrópun, sbr. Ásgeir Blöndal Magnússon (1989:718). Allt eruþetta tökuorð. Það er líka orðið paranoj sem fannst á Netinu. Tökuorðin dervisj, jiddisj, káboj, lönsj, ódukólonj, pútsj og retsj eru í OH. Um langflest orðanna er aðeins eitt dæmi í ritmáls- safninu og óhætt er að fúllyrða að þau hafa ekki öðlast þegnrétt í málinu ef svo má að orði komast. Orðin levkoj og oj eru án athugasemda í /O; það kemur ekki á óvart með levkoj. Á hinn bóginn eru foj, moj og sloj sögð óformleg. í formála að ÍO (2002:xiv) er það orðfæri sagt óformlegt „sem einkum er notað við óformlegar aðstæður vegna merkingar, félagslegra blæbrigða eða uppruna." Það skal tekið fram að Laufey Leifs- dóttir fann orðin, eins og önnur sem enda á -j í ÍO. 10 Laufey Leifsdóttir segir að eignarfall hafí ekki verið sett við orðið grenj í lO vegna þess að dæmi hafi ekki fundist í ritmálssafni OH. (Orðið kumr fær hins vegar -s í eignarfalli í ÍO en bogr ekki.) í skrá tengdri ÍO er eignarfalls .v-ið á grenj þó haft innan sviga sem hugsanlegt. í textasafni OH er orðið emj sýnt í öllum föllum eintölu nema eignarfalli. Laufey benti á eignarfallsdæmið i (2f). Það er af Netinu. Sigurður Konráðsson (1980:23) gerir ráð fyrir því að orð eins og grenj geti bætt við sig -s. Á hinn bóginn segir Kiparsky (1984:158) að eignarfall sé „impossible" af orðum eins og grenj og kumr, hann ber Höskuld Þráinsson fyrir því. Ekki er hægt að fallast á þá röksemd að hafa orð eins og grenj án eignarfallsend- ingar í ÍO (2002) vegna þess eins að dæmi hafi ekki verið fyrirliggjandi. Það er þo ljóst að dæmi um grenj og álíka orð eru ekki mörg og eðli máls samkvæmt sist í eign- arfalli enda er það fátíðasta fallið.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216
Qupperneq 217
Qupperneq 218
Qupperneq 219
Qupperneq 220
Qupperneq 221
Qupperneq 222
Qupperneq 223
Qupperneq 224
Qupperneq 225
Qupperneq 226
Qupperneq 227
Qupperneq 228
Qupperneq 229
Qupperneq 230
Qupperneq 231
Qupperneq 232
Qupperneq 233
Qupperneq 234
Qupperneq 235
Qupperneq 236
Qupperneq 237
Qupperneq 238
Qupperneq 239
Qupperneq 240
Qupperneq 241
Qupperneq 242
Qupperneq 243
Qupperneq 244
Qupperneq 245
Qupperneq 246
Qupperneq 247
Qupperneq 248
Qupperneq 249
Qupperneq 250
Qupperneq 251
Qupperneq 252

x

Íslenskt mál og almenn málfræði

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Íslenskt mál og almenn málfræði
https://timarit.is/publication/832

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.