Vinnan - 01.05.1975, Blaðsíða 20

Vinnan - 01.05.1975, Blaðsíða 20
EDVARD MUNCH Stemmen, ca. 1893. 90 x 118,5 cm. Da Edvard Munch ble fcdt, sto det i almanakken at det var gátt 1863 ár siden Kristi Fodsel og 5830 siden verdens skapelse. Vi kan foye til at det var gátt fem ár siden Darwin hadde utgitt »Artenes opprinnelse«. Da han dode i 1944, hadde et nytt verdensbilde avlost et gammelt. Jordens alder ble anslátt til to milliarder ár, man hadde fotografert galakser bortenfor Melke- veien, man kjente atomenes indre og kunne sprenge atomkjerner. Munch vokste opp i et av Oslos nybygde industriar- beiderstrok, hvor faren var virksom som lege. Han opplevde klasseforskjell og han opplevde industrisam- funnets skyggesider ved daglig konfrontasjon. Da Munch ble fodt, var Oslo en liten by med 54.000 inn- byggere, ved árhundreskiftet var innbyggertallet fem- doblet. Som ung mann opplevde Munch den indstrielle revolusjon og den urbane eksplosjon i modellform. Ett samfunn gikk under, og et annet ble til. Han bodde i en meget ung by, hvor halvparten av innbyggerne var under 21 ár (idag er halvparten eldre enn 40 ár). Gjennomsnittsalderen for inngáelse av ekteskap lá pá 27 ár. Moralen var viktoriansk. Som ung mann opplevde han at parlamentarismen ble gjennemfort ved fredelig revolusjon, han opplevde á se arbeiderbevegelsen skape sine organisasjoner, han opplevde kvinne-emansipasjonen og var vitne til hvordan hans generasjon formulerte og praktiserte et nytt syn pá forholdet mellem kjonnene. Edvard Munch mistet sin mor da han var fem ár gammel. Hans eldste soster dode da han var 13 ár gam- mel. Hans yngre bror dode som ung mann. Munch selv var syk og svak i oppveksten og ungdommen, og han har neppe regnet med á bli gammel. Han kom fra et fromt kristent hjem, hvor troen pá et liv etter dette var urokket, og muligheten for frelse eller fortapelse i himmel eller helvete var virkelig. Men Edvard Munch delte ikke sin fars tro. Sterkest har han kanskje markert dette i den dagbok han forte da faren nylig var dod. Han sitter alene i Paris, det er nyttársaften 1889: »Jeg skulde gjore noget - jeg folte det ville gá sá let - det skulde forme sig under mine hender som et trylleri - Sá skulde de fá se En stærk noken arm en brun krafti nakke - op til det hvelvede bryst lægger en ung kvinde sit hoved - Hun lukker oinene og lytter med áben bævende mund

x

Vinnan

Beinir tenglar

Ef þú vilt tengja á þennan titil, vinsamlegast notaðu þessa tengla:

Tengja á þennan titil: Vinnan
https://timarit.is/publication/1513

Tengja á þetta tölublað:

Tengja á þessa síðu:

Tengja á þessa grein:

Vinsamlegast ekki tengja beint á myndir eða PDF skjöl á Tímarit.is þar sem slíkar slóðir geta breyst án fyrirvara. Notið slóðirnar hér fyrir ofan til að tengja á vefinn.