Morgunn


Morgunn - 01.06.1964, Qupperneq 82

Morgunn - 01.06.1964, Qupperneq 82
76 MORGUNN sennilega er honum enginn jafnfróður um menningarsögu heimsins, né hefur nokkur staðið fyrir jafn víðtækum rann- sóknum á því sviði sem hann. Hann heldur því fram, og hefur fært að því mörg rök bæði skarpleg og skýr, að rekja megi í gegnum aldirnar tvo harla ólíka þætti menningarinnar og að verulegu leyti andstæða. Annars vegar er hugmenning- in, sem er hið skapandi afl brjóstsvits og andans snilli, en einnig bein opinberun æðri vizku og kærleika, sem manns- sálin sé farvegur fyrir og komi fram hjá höfundum hinna æðri trúarbragða, spekimönnum og spámönnum og mestu snillingum á sviðum skáldskapar og lista. Andstaða hennar er skynmenningin, sem höfuðáherzlu leggur á skynjanir skynfæranna og tilfinningarinnar, sem þær skynjanir vekja og hvatirnar, sem þær æsa. Hann rekur mörg dæmi þess, hvernig hugmenning ein- stakra þjóða hefur smátt og smátt breytzt í skynmenningu og þar jafnan leitt til hrörnunar og jafnvel eyðileggingar. Hins vegar sýni sagan, að þessar tvær óliku tegundir menn- ingar geti runnið saman og myndað glæsilega og farsæla menningu þar sem innblástur og andans snilli, vizka og kær- leikur ná að göfga skynjanirnar og tilfinningarnar og hefja þær þannig í æðra veldi. Prófessor Sorokin telur margt benda til þess, að hin vest- ræna menning sé nú í mikilli hættu stödd vegna þess, að hún hafi á seinni öldum stefnt hröðum skrefum frá hugmenn- ingu til skynmenningar, þar sem háskaleg áherzla sé lögð á að æsa tilfinningar og jafnvel frumstæðar hvatir með hávaða og fyrirgangi, ýmisskonar æsilátum, jafnvel einnig i bók- menntum og listum. Hann segir reynsluna sýna og sanna, að þrátt fyrir hina gifurlegu aukningu skólamenntunar, vis- indalegra uppgötvana á öllum sviðum, margfaldaðrar tækni og bættra ytri lífsskilyrði, hafi styrjaldir og glæpir, upp- reisnir og önnur óteljandi sjálfskaparvíti ekki farið þverr- andi á þeim áratugum, sem liðnir eru af tuttugustu öldinni, heldur þvert á móti aukist stórlega. Jafnframt telur hann einnig, að hið siðbætandi og umskapandi vald trúarbragð-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112

x

Morgunn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Morgunn
https://timarit.is/publication/668

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.