Atuagagdliutit

Árgangur

Atuagagdliutit - 24.12.1957, Blaðsíða 31

Atuagagdliutit - 24.12.1957, Blaðsíða 31
PETER SPRÆLLEMAND blev skilt fra sin familie fire dage før jul. Både hans far og hans mor, hans tre brødre og en lillesøster og så ham selv hang på en knap i en frakke på en dreng med lang næse og træsko. De havde det noget så hyggeligt, og så solgte drengen alligevel pludselig Pe- ter til en fræk lille pige, der kørte englen. Jeg har aldrig sunget så godt som den aften. Det var så festligt. Der var en hyrde, som prøvede at få fat i mig, men jeg havde altfor travlt til at, lege med ham. Jeg gjorde tjeneste i stalden, da vi havde sunget på mar- ken. Jeg skulle passe på to æsler, der havde så forfærdelig svært ved at hol- de sig i ro, da vismændene begyndte at brænde røgelse af. Men jeg glemte — savanik pårssissoK tåuna puiorsimångilara ... — Jeg glemte ikke den hyrde. ham til Vanløse og prøvede ham hele vejen hjem. Hver et led var ømt på Peter, da de nåede hjem hos pigen. — Hun havde en mor, der ville i kirke juleaften og ellers aldrig kom der, men det kunne Peter selvfølgelig ikke gøre noget ved. Han blev hængt op på et søm og så varede det forresten ikke ret længe, før han var glemt. — Juleaften var der ikke en eneste, der hev i ham og et par efter blev han pakket ned i en kasse, hvor han fik det noget så godt. Han kom til at ligge på fehår og ved siden af ham lagde en engel sig. Hun havde brandsår på den ene vinge og var lidt træt, for hun havde hængt i fire dage og fem nætter på familiens juletræ. — Sov, sagde Peter til hende — så bli’r du frisk igen — og lidt efter snor- kede englen, for hun var kommet til at ligge forkert. — Hvor er hun dog henrivende, tænkte Peter og gav sig til at speku- lere over, om man kan fri til en en- gel. Forelsket i hende, det var han i hvert fald. Tre dage efter vågnede hun og fortalte, at hun havde drømt noget så dejligt. — Du kan vel kun drømme dejligt, sagde Peter. — Jae, sagde englen, men det var nu særlig dejligt dennegang. Og så rødmede hun, så Peter ikke turde spørge hvorfor. — Men hvorfor er du egentlig ikke oppe hos Vorherre, sagde han i ste- det. — Fordi jeg har mit arbejde her på jorden, svarede englen, og så fik han hele hendes historie. Hun havde væ- ret med til at overraske hyrderne på marken den aften, da Jesus blev født. — Hvor mange var I, spurgte Peter. — Mange, mange millioner, sagde ikke den hyrde. Hver jul efter den jul besøgte jeg ham — lige til han døde. Han så mig ikke, men han følte, jeg var i stuen, det ved jeg. — Hvordan kunne du finde ham igen spør’ Peter nok så forundret; — Han længtes efter mig, og jeg kan finde alle, der længes efter mig, svarede englen. — Så du barnet i krybben? — Ja, jeg så et glimt af ham, ja — men jeg skulle jo passe mit arbejde, så det bleu kun til et glimt. Han lig- nede alle andre børn, og hans mor, Maria, var strålende lykkelig som alle rigtige mødre. Siden fulgte jeg med dem, da de flygtede fra Herodes. Jeg fik en tindrende stjerne med og et 4 væld af godt humør, det kan vi engle skaffe strømme af. Peter afbryder igen. Han er så glad En julefortælling for børn så glad og si’r det til englen. „Her er blevet så dejligt her i æsken", si’r han. „Siden du vågnede har jeg haft det så godt. Fortæl mig noget mere. — Hvor- for slog du egentlig ikke Herodes ihjel"? — Er du da rigtig klog, svarede englen, før Peter havde talt ud. Jeg kan ikke slå ihjel, og jeg vil heller ikke. Jeg vil prøve på at lave fred og glæde. Det er mit job. Men jeg for- søgte på at standse Herodes, da han slog alle de drenge ihjel. Han ville bare slet ikke høre på mig. — Hvor har han været en stor idiot, ham Herodes, si’r Peter og bli’r helt genert over, at han har sagt idiot, mens en engel hørte på det — men englen har hørt gloser i sit lange liv, der er meget værre, og så for- tæller hun desuden Peter Sprællemand, at hun slet ikke er sat her på jorden for at hol- de folk i ørerne. Hun er her for at hjælpe de mennesker, der gerne vil hjælpes. — Hvor gammel er du egent- lig? spør Peter. — Evig, siger englen. Jeg kan ikke dø. — Du var da lige ved at bli- ve brændt ihjel, da du hang nede på juletræet. Du lugter endnu, og der er et brandsår på din vinge, si’r Peter noget forbavset. Men englen gi’r sig til at le noget så hjerteligt. — Brandsår på min vinge, si’r englen. Jeg har sandelig ikke vinger. Jeg er heller ikke af papir. Det er noget mennesker har fundet på. Det er dem, der har givet mig en krop. — Ja, men er du da ikke her i kas- PETER sen? spør’ Peter Sprællemand helt ude af sig selv. — Jo, jeg er da, Peter Sprællemand, jeg er overalt, hvor folk ser mig, om de ser mig som papirfigur eller et ma- leri —- overalt, hvor folk kommer til at tænke på mig eller ønsker, jeg skal være. — Hvor må du ha’ travlt, si’r Peter. Det er godt, du ikke bli’r gammel af det. Det er vel osse godt nok, at du ikke har nogen krop. Det ville gå alt for langsomt, hvis du skulle ha’ den med dig. Så kunne du ikke bevæge dig hurtigere end almindelige mennesker, nej, meget langsommere, for folk ville stå i kø rundt om dig for at få dig at se og prøve på at røre ved dig. Du — ineKunåsagaluarmigame! - Hvor er hun dog henrivende! — siutitut mardluk pårissagssaråka — Jeg skulle passe på to æsler ville blive klemt ihjel af autograf jæ- gere, du ville slet ikke kunne arbejde, og så ville verden komme til at se me- get værre ud, end den gør. Før jeg kom i papirmøllen og blev lavet til pap og til sprællemand, levede jeg nogle gange som avis. Jeg kender livet, kan du tro. Jeg var bestemt ikke stolt af mig selv den dag, jeg blev avis og blev sendt med posten helt over til Jylland, hvor jeg først blev læst af en læge og derefter af sytten patienter, der hoste- de alle mulige slags sygdomme ind i hovedet på mig, men smitte en avis, det kan man jo ikke. Kan man smitte dig, engel? — Næ, sagde englen. Jeg er vakcine- ret mod alle slags sygdomme, alle dem, der kan slå mennesker ihjel. — Kræft og børnelammelse og alt det andet forfærdelige? spør Peter.. — Nej, nej, kære Peter, de sygdom- me kan kun få mennesker til at sove. — Jamen, hvad er det da for syg- domme? — Had og dårligt humør, for eksem- pel — — Ka’ det slå mennesker helt ihjel? — Ja, det kan — — Jamen, hvordan blev du vakcine- 34 I pofcUEMAND PitaK riutsugta- mgiliutålo af STEN ULDALL ret, engel, hvad blev du vakcineret med? — Med glæde — en glæde så væl- dig, at jeg aldrig har mistet den siden. Det skete den juleaften på marken, og det sker for alle mennesker, der virke- lig finder ud af, hvad jul er — — Hvad er jul, engel? — Det er det evige livs fødselsdag. De, der går med til den, kan aldrig dø. jutdlimut uvdlut sisamåinångortut- dlo PitaK nutsugtagkap ilaKutane a- vigsårpai. anånå atåtå, angajue pinga- sut najånguatdlo nukagpiarKap niåne- Kissup Kissungnik alulingnik måkor- tagdlip kavåjåta åtatåne nivingasima- galuarput. ilaKutarit ilorrisimårugtor- niakasigtut PitaK nutsugtagaK nukag- piarKap niviarsiarKamut igtorfeKångi- vigsumut tuninariånguarpå, tåssalo pi- sissup Kamutinut ilaussartautinut ike- riardlune PitaK nutsugtagaK igdloKar- figssup Københavnip avatå tungånut Vanløsimut autdlarutdlugo, angerdla- mutdlo avKussua tamåt nutsukungnåi- ngivigdlugo. niviarsiarKap najugånut apukamik PitaK sånernermit sukutsia tamarne énernarpoK. niviarsiarKap a- nånå jutdlime nålagiagssamårporoK, jutdlimigoK taimågdlåt nålagiartara- me. soruname taména PitaK nutsug- tagkap pissussutigingilå. erKUtitdlau- tå PitaK igkame kikissamut nivingar- påt, tåssalo pitsiåinaK soKutigiunaer- dlugo. jutdliararaluarmat kimitdlunit nutsungneKarussangilaK, jutdlerérsi- matsiariartordlo karsimut portorne- Kardlune inuvdluatålivigdlune. asume ingilit nujåinik natdlavigssa- ligaK, sorunauna ilorrisimåraluaKile, tåssalume åma ingilimik sanileKariv- dlune. ingilip igdluanik suluata nua u- linersimavoK KasorpaseKalunilo, tå- ssame ilaKutarit orpiliane uvdlut sisa- mat unuatdlo tatdlimat nivinganiku- game. — Kasuerserdlutit siningniaratdlait, Pitap ingile pilerpå — kinguningualo ingile KånguissorssuångorpoK nerfat- dlarmime sinilersimagame. — ila ineKumarmat, PitaK isumåu- minarpoK, tåssalo erKarsartorujug- ssuångordlune ingilimut nuliarsarto- KarsinaunersoK isumaliorKutigalugo, i- lame éipe ajutigissulivigkamiuk. uv- dlut pingasungoriatdlartutdlo kisame ingile tupåinarsinarmioK OKalugtuar- dlunilo nuånersorujugssuarmik sing- nagtorsimavdlune. — tåssaKame nuåningitsunik sing- nagtorsinauvit, PitaK pilerpoK. —å, tåssame nuånersunik singnag- tortåinaraluarpunga, kisiåne sordluna tamatumunåkut aitsåt taima nuånerti- gissumik singnagtortunga, ingile oKar- poK kinå augpitdlerdlune. tåssalo Ingi- le suna pivdlugo augpitdlertoK aperi- nigsså Pitap kugssagilinardlugo. — soruna Kilangme Nålagkavtiningi- latit? PitaK OKausigssaeruteriarame a- perinarpoK. — nunarssuarme måne suliaKarama, ingile akivoK, tåssalo KanoK pisimani- ne tamåt OKalugpalåralugo. taimanigo- runa Jesuse inungormat ingilerpag- ssuarnut savanik pårssissunut sarKu- mersunut peKatausimassoK. — Kavsiugavse? PitaK aperivoK. — milliuniligparujugssuit, ingile a- kivoK. taimanikut tugsiardluatdlarnar- mat, téssaKaunga kingorna taima eri- nagigtigalunga tugsiarsimavunga. ila taimane unuaK alianaeKaoK. usimåna ama taimane savanik pårssissut ilåta agtorniarssarigaluarånga, ikaKatigalu- go namagtivigdlunga agtortsailiora- ma. narssame tugsiaréravta siutitut mardluk påråka, takusagaluarpatit ili- simassut tipigigsautigdlilermata siuti- tut tåuko uningatikuminåissusé. ner- ssutautinigdle pårssissoK tåuna jut- dlernerit tamaisa pulårtarsimavara to- Kunera tikitdlugo. soruname iserånga- ma takuneK ajoraluarpånga, nalungi- larale isersimanera malugissarå. — KanoK ilivdlutit sumitoK nanisi- naugagko? PitaK tupigutsaKalune ape- rivoK. — kipitsavigissarmanga, uvavnut ki- pisassut kikutdlunit sumlkaluarånga- ta nanisinaussaravkit, ingile akivoK. — inordlåK nerssutautit nerissarfié- nitoK takuviuk? — ila, takutdlatsiåinarpara, tåssame suliara nåkutigissugssaugavko. inor- saningnut inåinåsaKaunga Ved siden af ham lagde en engel sig dlåtut avdlatut inaraluarporåsit, anå- nåle Måria ila pivdluarpaseKaoK, sor- dlume anånauvdluartut tamarmik tai- måitartut. kingorna Herudasimit Ki- mångmata ilagåka. taimane uvdloriaK KivdlalårtuinaK nagsarpara isumagig- såKalungalo, uvagume ingilit isuma- gigsårtuåinartugavta. ingile oKalungniåsarKårtoK Pitap nuanårnerinarmit kipitipa. „karsimi- arrd, måne karsimi- ngilatit? nutdlunit nagsataKar- niarssarigaluarpunga, suliara taimåikame. Herudasile nukagpia- rånguanik toKoraisit- silitdlarmat unigtini- arssariagaluarpara, a- joraluaKaordle tusa- rumånginaminga. — ila Herudase tåu- na sianisiméssusia, PitaK OKarpoK ag- sutdlo igtuatdlagdlu- ne ingile tusåssoK tai- ma oKatdlarsinardlu- ne. — ingililiuna inu- nertorssugame oKaut- sinik ajornerujug- ssuarnik tusartåinar- simassoK, Pitardlo nutsugtariaK igtukulugpatdlåKingmat nagdligilerdlugo pilerpå nangmineK i- nuit oKauserissartagait tusarnåriartor- dlugit nunarssuarmut autdlartitåungi- name, inuit ikiorneKarusugtut ikior- niardlugit månikame. — — Kavsinik ukioKaravit? PitaK ape- rivoK. —• någsséungitsuvunga, ingile oKar- poK. toKusinåungilanga. — Ja, men er du da ikke her i kassen? neK nuånersingårame", pilerpoK. „ite- ravitdle aliånaersårnermit iluvfagti- narpunga. ata, OKalugtuterKilåmiånga -—■ soruna Herudase toKunginagko?" — silaKaraluarpit? PitaK oKarKing- nialeraluartoK kigdlerKutinardlugo i- ngile pilerpoK. toKutsisinåungilanga, åmame taimailiorusungilanga. tåssa erKigsinermik nuånårnermigdlo kiku- 7Z=- — isumaKarniardlunga orpingme ni- vingagavit ikuatdlangajagsimassutit, sulime pujorsungninarssuvutit sulug- pitdlo igdluata nua ulinersimavdlune, PitaK tupigutsagsimavdlune OKarpoK. PitaK tupigutsagsimavdlune ungåinaK uiniåsassoK, taivnaKale ingile igdlar- tuatsiångorpoK ilårungnarsivigdlune. — sulungma nua ålinerdlune? ingile aperaoK. ila suloKångilanga, papiara- migdlunit sanåungilanga. inuinuna taimatut timitalerdlunga sanasima- ganga. — arrå, måne karsimingilatit? PitaK énilårnermit sunane aperaoK. — soruname nånipunga, PitaK nut- sugtariaK. sumilunit inuit takusinau- ssarångånga najutaraunga, aperKutåu- ngilaK påpiaratut inussiatut Kalipag- katutdlunit KimerdlorneKaraluaruma. — tåssa sumilunit inuit encarsautigi- ssarångånga najunigssaralunit kigsau- tigissarångåssuk tåuko akornånita- raunga. — ila ulapinguatsiaKautit, PitaK pi- lerpoK. KUjanaKaorme utoncalineK a- joravit, ajunginarpordlume timeKångi- navit, timeKaraluaruvit ornitagssar- pagssuatit tamaisa tikitarungnångika- luarpatit. timeKaraluaruvime uvdlor- ^nndJeniBjfigueugunjBpeguijnu inui inugpagssuit ungutdlutit agtomiarssa- ringitsorunångingmåtit — ila atsiortit- siniat tugdlautdlutit toKorérsimåsaga- luarpåtit, sulisinaunaviarsimångika- luarputit, silarssuardlo inuvfigisavdlu- go månåkornit ajornerusimarKaja- KaoK. uvanga nutsugtagkiarineKåsav- dlunga påpiaraliorfingme aserorterne- Kalersinanga ardlaleriardlunga avisiu- ssarnikuvunga. ila, inuneK tamatumu- ngalo tungassut nalungeKåKa. taima- nikut tugdlusimångeKinarpoK avisi- ngordlunga agdlagkanut peKatauvdlu- nga Jyllandimut nagsiuneKarama. ti- kiukama nakorsap atuancåratdlarujå- (Ktip. tugdl. nangisaoii) 35

x

Atuagagdliutit

Beinir tenglar

Ef þú vilt tengja á þennan titil, vinsamlegast notaðu þessa tengla:

Tengja á þennan titil: Atuagagdliutit
https://timarit.is/publication/314

Tengja á þetta tölublað:

Tengja á þessa síðu:

Tengja á þessa grein:

Vinsamlegast ekki tengja beint á myndir eða PDF skjöl á Tímarit.is þar sem slíkar slóðir geta breyst án fyrirvara. Notið slóðirnar hér fyrir ofan til að tengja á vefinn.