Prestafélagsritið - 01.01.1925, Qupperneq 13
8
Sigurður P. Sívertsen:
Prestafélagsritiö.
aðaláherzlan var lögð á upprisu hans, þar eð upprisan var
lærisveinum Jesú sönnun fyrir því, að hann væri hinn Smurði.
Guðfræðingar hafa af þessum ástæðum talað um tvenns-
konar fagnaðarerindi, um fagnaðarerindið um Guð, sem hafi
verið boðskapur Jesú, — og um fagnaðarerindið um Jesú,
sem hafi verið boðskapur lærisveina hans.
Á hér að dómi sumra guðfræðinga að vera um breytingu
að ræða, sem þeir telja að ýmsu leyti varhugaverða.
í fljótu bragði mætti virðast, sem þessir menn hefðu rétt
fyrir sér. En betur athugað reynist þessi breyting sjálfsögð og
eðlileg. Þessvegna er fagnaðarboðskapurinn í raun og veru
aðeins einn. Því að Jesús sjálfur var tryggingin fyrir sannleika
þess fagnaðarerindis, er hann kom til að flytja mönnunum.
Lærisveinar Jesú gátu því ekki með nokkru móti aðgreint
fagnaðarerindi Jesú um Guð og ríki hans, frá fagnaðarerind-
inu um Jesú sjálfan, sem með lífi sínu, dauða sínum og upp-
risu, var þeim trygging fyrir guðdómlegum uppruna fagnaðar-
erindis hans. Á milli prédikunar Jesú og hans sjálfs gátu
lærisveinar hans ekki greint. Með öllu lífi sínu varð Jesús
sjálfur þeim dýrlegasta fagnaðarerindið. Hann var sendur af
föðurnum til þess að helga hans nafn og útbreiða hans ríki,
ekki aðeins með orðum sínum, heldur öllu öðru fremur með
því að gjöra vilja föðurins í öllu og reynast honum hlýðinn
alt til dauða á krossi. Þar sáu lærisveinar Jesú sönnunina
fyrir sannleika þess, er hánn hafði kent þeim, og skildist að
á Jesú sjálfum hefði ræzt á dýrðlegan hátt þær meginreglur
guðsríkis, sem hann hafði haldið svo fast að þeim. Þeim skildist,
að Jesús hefði sigrað, þrátt fyrir dauða sinn á krossi, sigrað
fyrir mátt og aðstoð þess föður, er hann hafði prédikað þeim
svo fagurlega um.
Hans leið var sigurleiðin, sigurleið Guðs, — sigurleið æðsta
og guðdómlega sannleikans.
Þessvegna var ekki á nokkurn hátt unt að aðgreina fagn-
aðarerindið um Guð frá fagnaðarerindinu um Jesú. Ef það
hefði verið gjört, hefði lítið úr fagnaðarerindinu orðið, — það