Íslenskt mál og almenn málfræði - 01.01.1993, Blaðsíða 161

JAN RAGNAR HAGLAND
M0te mellom to skriftsprákskulturar?
Til sp0rsmálet om runeskrift
har noko á seia for lingvistisk analyse i
F0rste grammatiske avhandling
Á s0kja tilf0ya noko nytt til studiet av F0rste grammatiske avhand-
ling (FGA) etter meir enn hundre árs nærlesing og komparative studiar,
kan heilt sikkert synast dumdristig—spesielt her i Reykjavík i eit milj0
som har levert sá viktige og tungtvegande tilskott til vár tids forskning
av dette merkelege sprákvitskaplege skrift frá mellomalderen. Det eg
har á framfpra, er dá kanskje heller ikkje sá mykje nytt, men vel helst ein
freistnad pá á dra inn att nokre perspektiv som vonleg kan leggja visse
nyansar til det som synest vera eit nokolunde allment akseptert heil-
skapssyn pá FGAs lingvistiske innsikter — eit heilskapssyn som idag
framfor noko kviler pá Hreinn Benediktssons grunnleggjande studiar
av verket.
Som vi alle veit har forskningstradisjonen i særleg grad hatt Den
fdrste grammatikars (FGs) lærdomshistoriske bakgmnn i fokus for in-
teressa. Kjeldene for hans grammatiske kunnskap og innsikt — hans
fdredpme frá europeisk grammatisk tradisjon—har vore grundig stud-
erte og er godt dokumenterte. Det er ikkje her tid eller stad eller grunn
til á gje noko forskningshistorisk oversyn i sá máte. Men eg vil i den
samanheng likevel fá sitera litt frá Einar Haugens siste stprre bidrag
til studiet av FGA og la det vera eit utgangspunkt for det eg har á
framfpra i denne samanheng: I ein slags samanfattande merknad let
Haugen FGA-forfattarens verk stá fram som resultat av ein syntese
mellom det heimlege og det framande. I den samanheng ser Haugen
FGAs sprákvitskaplege terminologi som “solidly founded on the twin
pillars of native poetics and Latin grammar”, og, seier Haugen vidare:
íslenskt mál 15(1993), 159-171. © 1993 íslenska málfrœðifélagið, Reykjavík.