Íslenskt mál og almenn málfræði - 01.01.1993, Blaðsíða 168

166
Jan Ragnar Hagland
for i andre samanhengar (Hagland 1988,1989, m.v.), og eg skal ikkje
gá inn att pá det i detalj her og no. Det má elles i parentes leggjast til
at det pá heimebane ikkje har vore full stptte for dét synet (jf. Seim
1989 etc.). Etter mi meining má det likevel vera slik at det skriftspráks-
historiske grunnlaget er til stades for at distinksjonen mellom málstafir
og bókstafir i FGA kan oppfattast slik vi har sett BMÓ gjer. Det vil
seia om vi gjer dei npdvendige avgrensingar og presiseringar i hpve
til hans syn pá forholdet mellom mneskrift og skrift med det latinske
alfabetet. Som vi har sett av konteksten kring termane málstafir og
bókstafir i FGA, er málstafir direkte knytt til omgrepet ‘rúnar’ den eine
gongen ordet er nytta i teksten. Og termen bókstafir er knytt til namnet
pá to teikn i det latinske alfabetet: ‘u’ og ‘be’. Her ligg det truleg ei
medviten avgrensing mot mneskrift, ettersom tilsvarande ‘nofti’ i den
skrifttradisjonen ville ha vore ‘ur’ og ‘bjarkan’, slik BMÓ heilt rett
pápeikar(1883:103).
Det er her ogsá naturleg á kasta eit sideblikk pá nemningsbmken i
dei andre grammatiske avhandlingane frá islandsk mellomalder. Tredje
grammatiske avhandling (TGA) har liksom FGA eit par grammatiske
termar som utelukkande er nytta i kontekst som viser til skrift med mner,
slik Raschellá (1982:121) har vist. Raschellá viser i sin diskusjon av
termen málstafir i tydinga ‘konsonant’ i Andre grammatiske avhandling
(AGA) til bmken av hljóðstafir og límingarstafir i TGA som parallellar
til den máten málstafir er nytta pá i FGA, og set i den samanheng fram
ein hypotese som har interesse for diskusjonen her. Han seier det slik
(loc. cit.):
it may be reasonably inferred that these terms already existed in
Icelandic before the adoption of the Latin alphabet, in other words
in mnic tradition, and that, before being definitively replaced, they
went on being used for some time alongside the terms fashioned
upon Latin models.
Raschellás gmnnleggjande poeng her er á peika pá at det kan ha funnest
eit heimleg teknisk vokabular knytt til skrift med mner og som var av
det slaget vi ser restar av i dei grammatiske avhandlingane. Den tesen