Íslenskt mál og almenn málfræði - 01.01.1993, Síða 169

M0te mellom to skriftsprákskulturar?
167
synest forholda i FG A altsá ved nærare ettersyn á st0tta. Det kan likevel
vera vanskeleg med grunnlag i dei andre grammatiske avhandlingane
á fastleggja kva innhaldet i termen málstafr eigentleg er, slik han er
nytta i FGA. Á dra alt for store vekslar pá innhaldet slik det er nytta
i AGA, kan vera tvilsamt, nettopp av den gruim Raschellá er inne pá,
nemleg at omgrepsbruken knytt til det latinske alfabetet kan komma
inn som ein forstyrrande faktor der. Det er sáleis alt i alt vanskeleg á sjá
at termen málstafir slik han er nytta i FGA, kan vera nytta som noko
anna enn ein overordna generell term for ‘rúnar’, og at avhandlinga
dermed gjer eit omgrepsmessig skilje mellom málstafir og bókstafir,
slik BMÓ har hevda. Raschellás tese skulle ög generelt sett kunna st0
ei slik oppfatning, om eg les han rett.
Mot den bakgrunnen synest ög den hypotetiske dialogen i FGA
85!_122 á kunna fá ein klárare funksjon i h0ve til verkets lingvistiske
analyse. I det avsnittet b0r, etter mi meining, nemninga ‘rúnar’ kunna
takast “face value”, og det er her det som i tittelen til dette innlegget
er kalla ‘m0te mellom to skriftsprákskulturar’, synest á vera direkte
avgjerande for vár forstáing av FGAs mál med sin vidare analyse.
Tolkinga av dette avsnittet i avhandlinga har tidlegare ikkje vore eks-
plisitt nok, etter mitt syn.
For diskusjonen her er det sentrale punktet i avsnittet den perioden
som direkte omtalar runer og det á tyda runer (ráða rúnar): Eigi er
þat rvnanna kostr þo at þv leser vel eða raðir vel að likindvm þar sem
rvnar visa o skyrt. I min norske paraffase, eller eksegese kanskje, vil
2 Nv ma verða at því at nokkvRR svarí sva ek ma fvll vel lesa danska tvngv þo að
latínv stofvm re[t]tvm se ritað ma ek þo at likíndvm ráða hve kveða skal þo að æigi
se allir stafir rett ræðer i þvi er ek les ræki ek æigi hvart þv rítr q þítt eða a [q] eða e y
[eða] u. Enn ek svara sva. Eigi er þat rvnanna kostr þo at þv leser vel eða raðir vel að
likindvm þar sem rvnar visa o skyrt. helldr er það þinn kostr enda er þa æigi Qrvænt at
þæygi lesa ek vel eða mfnn makí ef sa finnz ?ða rááða ek vel at likíndvm til hvers ens
retta færa skal ef flere vega ma færa til rettz enn æinn veg þat sem a æfnn veg er þo
ritað ok æigi skyrt a kveðit. ok skal geta til sem þu letz þat vel kvnna. Enn þo að aller
mætte nakkvað rett or giora þa er þo vís von at þæygi viií aller til æins færa ef malí
skiptir allra helldz i logvm enda tel ek þik þa æigi hafa vel svarað er þv lætr æigi þvrfa
1 varv maalí þersa nív raddar stafí, a q e q i o Q u y. allra helldz ef ek klyf or þessvm
nív sex greíner ens fiorða tigar þær er sítt maal giorí ef glðgt erv skilðar.