Landshagsskýrslur fyrir Ísland


Landshagsskýrslur fyrir Ísland - 01.01.1903, Qupperneq 130

Landshagsskýrslur fyrir Ísland - 01.01.1903, Qupperneq 130
128 3. Nautpeningur hefur verið á jmsum tímum : 1703 35.800 1861 —69 meðaltal 20.600 1770 31.100 1871 80 20.700 1783 21.400 1881 90 18.100 1821—30 meðaltal... 25.100 1891 95 21.800 1849 25.500 1896-1900 23.165 1858—59 meðaltal... 26.800 1901 25.674 Árin 1703—1849 og frá 1891 eru kálfar meðtaldir. í yfirlitiuu 1900 var tekið fram, að nautgripum mundi fjölga til 1901 um 8— -900 nautgvipi, fjölgunin hefur orb'ið 1105. Nú 1/tur lielzt f.t fyrir, að nautgripum muni fjölga um 1600—1800 til 1902. Síðustu árin eru kúabúin í uppgangi. I tvœr aldir hefur gaugurinn verið sá, að nautgiipum á landinu liefur fækkað hlut- fallslega við fólksfjöldann. Eins og vanalegt er hefur [ætta gengiö í öldum, fyrir og um miðbik fyrri aldar var nautpeningi að fjólga. Hann var 1821—30 liðug 25000, en 1858—59 uær því 27000. Eptir 1860 kemur apturförin aptur, og áherzlan er frá 1865—95 lögð á sauðfjáreiguina. Eptir 1896 fer aptur að lifna yfir nautpeningseigninni, og sú alda er að vaxa enn, og vex fram yfir 1902 að öllum líkindum. Borin saman við fólksfjöldann hefur nautpeningstalau verið: 1703 71 nautgripir á hvert 100 manns 1770 67 100 — 1849 ... 43 100 — 1891—95 meðaltal 30 100 — 1896 ... 32 100 — 1897 31 100 — 1898 ... 29 100 — 1899 32 100 — 1900 ... 31 100 — 1896—1900 meðaltal 31 100 — Fyrir síðustu aldamót eigum vjer meira en helmingi færri nautgripi tiltölulega 1703. Sjálfsagt verða nautgripir iildrei eins margir aptur á hvert 100 manns, ef kaupstaðirnir halda áfram að stækka. Um 1700 hefur verið farið lakar með mikið af nautpeningi, cn nú er gjört. — Meðferðin á smjöri hefur víst verið miklu lakari, allt smjör var þá ósaltað. Menn eyddu meira smjöri, því þriðjuugur af öllu viðurværi var harðfiskur. Það hefur áður verið svnt, að nautgripum hefur aldrei fækkað eins og milli 1860— 70, að einstöku hallærum undanskildum. Nautgripatalan fækkaði við það, að ullin kornst snögglega í mjög hátt verð við borgarastríðið í Ameríku. Nautgripir voru 1861—65 veturgamlir og eldri ................................ 22.329 en 1866—69 .................................................................. 18.918 Hátt verð á sauðakjöti, sem hclzt nokkur ár hefur líkar afleiðingar. 4. E j e n a ð u r hefur verið á ymsum tímum á landinu: 1703 ................ 1770 ........... 1783 ........... 1821—30 meðaltal... 1849 .............. 1858—59 mcöaltal ... 278.000 [ 1861—69 meðaltal 378.000 1871—80 ------- 332.000 1881 -90 ------ 426.000 j 1891—95 ------- 619.000 : 1896—1900------ 346.000 i 1901 .......... 360.000 432.000 414.000 757.000 739.092 687.979
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188

x

Landshagsskýrslur fyrir Ísland

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Landshagsskýrslur fyrir Ísland
https://timarit.is/publication/509

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.