Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.01.2007, Qupperneq 89

restriktivt syn enn den nvrige befolkningen i landet. En mulig forklaring pá
dette kan være at erfaringer knyttet til lidelse og dod bidrar til á forme en ne-
gativ vurdering av aktiv evtanasi.8 Detre kan ogsá understottes av det forhold
at leger med en spesialitet som forer dem i nær kontakt med pasientene, har
en mer restriktiv holdning enn f.eks. laboratorie-leger.
I den norske studien kunne man ikke avdekke at religios aktivitet forte til
en mer restriktiv bedommelse av evtanasi.
Ogsá i lopet av rettssaken mot Christian Sandsdalen ble det tydelig at det
finnes en gruppe innenfor den norske legestanden som opponerer mot lege-
foreningens og Rádet for legetikks offisielle motstand mot direkte evtanasi.
Begrunnelsen for standpunktet hos ”dissenterne” var bl.a. pasientens selvbe-
stemmelse og befrielse fra smertefull og uhelbredelig sykdom.
4. Norsk lovgivning og lovtolkning
Hvilke rettskilder lá til grunn for domfellelsen i Sandsdalen-saken, hvilken
lovtolkning og lovanvendelse kom til uttrykk i dommene, og hvilke etiske
overveielser finnes i materialet?
a) Oslo Byrett
Legen ble domt i byretten fordi han ble funnet á ha overtrádt straffelovens
bestemmelser i § 233, forste og andre ledd, jevnfort med § 233, andre ledd.
De relevante bestemmelsene har folgende ordlyd:
§ 233. Den, som forvolder en andens Dod, eller som medvirker dertil, straffes
for Drab med Fængsel i mindst 6 Aar.
Har den skyldige handlet med Overlæg, eller har han forovet Drabet for at let-
te eller skjule en anden Forbrydelse eller unddrage sig Straffen for en saadan,
kan Fængsel inntil 21 ár anvendes. Det samme gjælder i Gjentagelsestilfælde
samt, hvor forovrigt særdeles skjærpende Omstændigheder foreligger.
§ 235... Er nogen med eget Samtykke dræbt eller tilfoiet betydelig Skade paa
Legeme eller Helbred, eller har nogen af Medlidenhed berovet en haablos syg
8 Forde et al 1997b.
87