Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands - 01.01.1933, Page 29
31
3. ÁburðaHilrawnir á kartöflwm.
Tilraunir þessar eru aðeins 4 og eru tvær þeirra
gerðar á Akureyri, 1 við hverina í Reykjahverfi og 1
við laugarnar í Reykhúsum. Áburðurinn hefur verið
nokkuð breytilegur. I þremur af tilraununum hafa á-
burðarskamtarnir verið 317—352 kg. kali, 633—1055
kg. superfosfat, 317—352 kg. Chilisaltpétur og 25000
TAFLA III. Uppskera í 100 kg. pr. ha. af áburðar-
tilraunwm í kartöfliigöröum.
Tilrauna- staðir Áburðar- laust Kalí 37% | • aj ca atS 3 0 j) U .Z. 3 __ — ðf Cfl Kali Superfosfat Kali Chilisaltp. Superfosfat Chilisaltp. Kali Superfosfat Chilisaltp. Kúamykja
1. Akureyri 23.8 47.5 60.2 31.7 49.1 28.5 109.3 98.2 95.0
2, s. st. 89.8 80.4 118.8 75.2 121.9 88.7 112.4 109.3 118.0
3. Reykjahv. 158.2 168.7 161,7 151.1 179.3 165.2 195 2 239.1 232.0
4.Reykhúsum 49.1 182.1 148.8 114.0 79.2 131.4 102.9 117.2 115.6
Meðaltal 80.2 119.7 122.4 93.0 107.4 103.5 130.0 141.0 140.2
Vaxtarauki 39.5 422 12.8 27.2 23 3 49.8 60.8 60.0
—26700 kg. kúamykja pr. ha., en í Reykhúsatilraun-
inni er áburðarmagnið yfirleitt helmingi lægra. (Sjá
töflu III.).
Tilraunir þessar hafa vitanlega fyrst og fremst haft
gildi fyrir þann stað og tíma, er þær voru gerðar á,
en þó má einnig draga af þeim nokkurar ályktanir
um áburðarþörfina alment séð. Þannig má flokka þess-
ar tilraunir eftir því, hvort efnaskorturinn hefur verið
glöggur, nokkur, vafasamur eða enginn og kemur þá
í ljós, að þetta er talsvert misjafnt, hvað hin einstöku
áburðarefni áhrærir og eftir því, hverja tegund rækt-
unar er um að ræða.
Af niðurstöðum þessum getum við þá dregið eftir-
farandi ályktanir: (sjá ennfremur töflu IV.).