Gripla - 01.01.2000, Síða 251
CODEX WORMIANUS
249
historie. Og ná har jeg lyst til á sp0rre doktoranden: Ville han kalle AM 226 fol
for en kompilation eller for et samlingshandskrift? Og hva med Hauksbók — er
det en kompilation eller et samlingshandskrift? Er ikke den som setter sammen
skinnbpker som Hauksbók „en medvetet arbetande redaktör"?
Grunnen til at jeg sppr om dette, er at det ná i de senere ár har págátt en
omfattende diskusjon om disse begrepene i Europa og USA; jeg kan her vise
til forskeme Malcolm Parkes (1991), Alastair Minnis (1984) og sist, men ikke
minst forskerparet Richard H. og Mary A. Rouse (1992), som nylig har pekt
pá at en enkel definisjon som den Johansson anvender, passer best, fordi com-
pilatio ikke er kjent med et fast, avgrenset begrepsinnhold i middelalderen.
Men nettopp pá den tiden vi má regne med at CW er blitt skrevet, vokser det
fram en betydelig litterær virksomhet pá Island, særlig pá Nordlandet, noe
som beskrives særlig tydelig med verbet að snara, som vi finner i hánd-
skriftet AM 638 4to, en avskrift av Bergur Sokkasons Nikulás saga. Ifplge
prologen har Bergur Sokkason tenkt á snara Nikulás’ livshistorie fullari —
„mer helhetlig“ — enn det som er kjent fra den eldre versjonen av sagaen.
Verbet snara betyr i denne sammenhengen compilare, og vi kan utvilsomt
regne Bergur som „en medvetet arbetande redaktör“. Det var doktorandens
landsmann, Gustaf Lindblad, som fprst pekte pá at snara kunne være en over-
settelse av det latinske verbet compilare og siden har denne tolkningen blitt
stáende. For pvrig er den f0rste navngitte redakt0ren pá Island foruten Snorri
Sturluson og Sturla Þórðarson, presten og lærdomsmannen Grímur Hólm-
steinsson av den kjente Oddislekta, som levde i siste halvdel av det 13. ár-
hundre. Han har tydeligvis kjent Speculum historiale av Vincentius fra Beau-
vais. I begynnelsen av det 14. árhundre har nettopp denne compilatoren frem-
státt som et forbilde for norrpne forfattere i forbindelse med omfattende kom-
pilasjoner som for eksempel Stjóm I i AM 226 fol. Og fra denne tiden, det vil
si fra slutten av det 13. árhundre og begynnelsen av det fjortende, er de fleste
hándskrifter av SnE. Doktoranden har likevel, sá vidt jeg kan se, bare i liten
grad sammenliknet den emnemessige oppbygningen i disse med organiser-
ingen av CW (tabell side 35). En slik sammenlikning ville ganske sikkert
kunne ha sannsynliggjort at den emnemessige oppbygningen av CW ikke er
enestáende, men pá alle punkter logisk i forhold til tidens metoder. La oss se
nærmere pá saken.
Nár man snakker om SnE i dag, tenker man helst pá den oppbygning som
er beskrevet i Uppsalabók, hándskriftet De la Gardie 11. Der stár det i for-
ordet:
Bók þessi heitir Edda. Hana hefir samansetta Snorri Sturluson eptir
þeim hætti sem hér er skipat. Er fyrst frá ásum ok Ymi, þar næst