Gripla - 01.01.2000, Page 252

250
GRIPLA
Skáldskaparmál ok heiti margra hluta, síðast Háttatal, er Snorri hefir
ort um Hákon konung ok Skúla hertoga. (1977: l)2
Det er to hándskrifter av Snorres Edda som stort sett har denne oppbyg-
ningen: Codex Regius og Codex Trajectinus, en papiravskrift av et perga-
menthándskrift fra slutten av det 13. árhundre. Uppsalabók har som kjent
ikke npyaktig denne oppbygningen, ettersom Den annen grammatiske av-
handling er skutt inn foran Háttatal.
Et tekstvitne som kan fortelle oss enda mer om dette, er imidlertid frag-
mentet AM 748 I 4to (a og b), som Finnur Jónsson kalte A. Dette fragmentet
er trolig fra omtrent samme tid som Codex Regius og forelegget til Codex
Trajectinus. Foruten et kapittel fra SnE inneholder det eddadikt og Den tredje
grammatiske avhandling, den som er tillagt Ólafur Þórðarson hvítaskáld, og
i tillegg et lite bruddstykke av et annet skrift om poetikk som jeg har tillatt
meg á kalle Den femte grammatiske avhandling. (Sverrir Tómasson 1996
pub. 1997:190) De overleverte hándskriftene av SnE tyder pá, om vi ser bort
fra Finnur Jónssons og Boers overlegninger om deres forelegg og arketyper,
at en bestemt redaksjonell retning har gjort seg gjeldene pá slutten av det 13.
og i begynnelsen av det 14. árhundre. Jeg synes ikke doktoranden i tilstrekke-
lig grad har tatt denne retningen med i betraktningen. Han har i for sterk grad
begrenset sin interesse til skriptoriet og bokas indre landskap, i stedet for á
lpfte blikket ut mot omgivelsene. Spesielt vil denne overleveringen kunne
fortelle oss hvilken rolle Rígsþula var tiltenkt i CW. Her kommer et annet
forhold i tillegg. Det er slett ikke sikkert at alle delene i SnE har státt i én og
samme bok i seinmiddelalderen. Det er npdvendig á underspke forholdet
mellom de enkelte delene av Snorres Edda mye mer inngáende for á se om de
forbindelser som enkelte forskere, for eksempel Margaret Clunies Ross og
Anthony Faulkes, har ment á kunne peke pá, har gyldighet for alle hánd-
skrifter. Spprsmálet er med andre ord om det har vært én SnE eller mange
Eddaer. Det er godt mulig at Skáldskaparmál har eksistert som en selvstendig
enhet, uavhengig av Gylfaginning og Prologus. Flere forhold kan tyde pá det:
den ulike rekkefplgen i forskjellige hándskrifter, samt utelatelse av enkelte
kapitler og ikke minst omtalen i et islandsk skrift pá latin fra det 16.
árhundre, som skal være skrevet av biskop Oddur Einarsson. Der kan vi lese:
Collecta enim sunt ab ipsi duo uolumina, quibus et præcepta et usus
„Denne boka heter Edda. Den er satt sammen av Snorri Sturluson pá den máten som stoffet
er ordnet her. Forst blir det fortalt om æsene og Yme, sá fplger Skáldskaparmál og heiti for
(benevnelser og omskrivninger for) mange ting, sist kommer Háttatal, som Snorri har diktet
om kong Hákon og hertug Skule.“
2