Gripla - 01.01.2000, Page 253

CODEX WORMIANUS
251
hujus poésis prolixe inculantur. Alterum eorum uocatur Skallda, quod
de rebus poéticis tractet, alterum, nescio quali notatione, Edda dicitur
(Qualiscunque:%5).3
For meg ser det ut til at denne omtalen sammen med overleveringen av SnE
bærer vitne om at det har vært to hovedgrupper av eddaskrifter. Den ene har
omfattet forklaringer til sprák- og diktekunst samt Snorris tekster og Edda-
dikt, den andre þulur (ramser) og teoretiske oversikter over kjenninger. Pá
denne máten var det mulig á imptekomme den islandske lærdomsretningen
ved inngangen til det 14. árhundre, en retning som best beskrives i prologen
til de fire grammatiske avhandlingene i CW. Denne retningen passer ogsá
godt med det som var vanlig i middelalderen, at skolebpker, grammatikk og
retorikk og enarratio poetarum skulle samles mellom to permer.
Doktoranden gjpr detaljert rede for forskningshistorien i tilknytning til
CW og de hándskrifter som man regner med er skrevet av samme mann. Jeg
kan ikke si at jeg savner en eneste kilde, og det vitner om samvittighetsfullt
arbeid og vitenskapelig npyaktighet. Derimot syns jeg faktisk han har gjort
litt for mye ut av dette. Mye av det som tidligere forskning har brakt til torgs
er av sáre liten betydning, og i svært mange tilfeller ville det ha vært til-
strekkelig á fpre opp bibliografiske henvisninger til disse arbeidene. Det er
likevel et forhold i CWs historie som jeg syns doktoranden skulle ha under-
spkt nærmere: Hva stár det i nedre marg pá s. 147? Johansson stoler pá Stefán
Karlssons beskrivelse som Hreinn Benediktsson viser til (side 14), at nasal-
strek over w:-en i JSigm ikke er synlig, men han sier ingenting om hvor gam-
mel han selv mener denne páskriften kan være, om han mener dette virkelig
er riktig lest av disse forskeme, eller om han i det hele tatt selv har forspkt á
lese det for pá selvstendig grunnlag á dpmme om tolkningen.
Doktoranden gjpr grundig rede for oppbygningen av leggene i CW, og
viser med figurer hvordan den er inndelt. De fprste fem leggene er komplette
og bestár hvert av átte blad, bygget opp av fire hele dobbeltblader. (Her har
jeg ogsá stpttet meg til Ólafur Halldórssons (1981) beregninger.) Det sjette
legget bestár ogsá av átte blader og er komplett, men her er bladene 1 og 7, 2
og 6 og 3 og 5 sammenhengende dobbeltblader, mens blad 4 og 8 er enkelt-
blader. I sjuende legg er det tre dobbeltblader, men det ser ut til at den siste
siden opprinnelig har vært ubeskrevet. Pá nest siste side i dette legget stár 32
linjer, men siste linje har ikke full lengde. Her ender Den fjerde grammatiske
avhandling. Er det ikke tenkelig at denne teksten skulle ha vært lengre?
3
„Og de satte sammen to skrifter, der folk fSr grundig innf0ring i denne diktningens regler og
tradisjon. Det ene kalles Skálda og handler om dikterkunst, og det andre kalles Edda.“