Gripla - 01.01.2000, Side 254
252
GRIPLA
F0rste til sjuende legg inneholder sammenhengende tekst, men mellom det
sjuende og det áttende mangler det noe. I áttende legg er det ná to dobbelt-
blader som inneholder Snorris Háttatal. Det mangler sannsynligvis ett blad
ved begynnelsen av denne teksten, men det som mangler pá slutten, kan
neppe ha fylt ett blad. Sá fplger diktet Rígsþula pá et enkeltblad, men slutten
mangler. Bakerst er to blader, et dobbeltblad, bifolium. Til sammen blir dette
63 blader. Pá siste dobbeltblad mangler begynnelsen. Dette inneholder det
som i utgaver er blitt kalt Ókennd heiti („ukjente heiti“). Det mangler dess-
uten tekst mellom disse bladene. Denne teksten har vært pá plass i det 17. ár-
hundre, da Magnús Olafsson skrev Laufás-Edda. Det er ogsá svært sannsyn-
lig at teksten ogsá er brukt og avskrevet av andre i det 17. árhundre. Jeg kan
likevel ikke se at doktoranden har gjort forspk pá á regne ut hvor mye som
mangler i siste legg, selv om vi her har bevart viktig tekst som er brukt til
rimurdiktning, og som dessuten til dels er bevart i avskrifter, blant annet i
Laufás-Edda. For á gjenskape et riktig bilde av den, ville det være npdvendig
á underspke papirhándskriftene fra det 17. árhundre langt grundigere. Jeg kan
heller ikke se at doktoranden har underspkt om innbindingshullene i hánd-
skriftet kan gi opplysninger om hvorvidt de tre enkeltbladene, det vil si siste
dobbeltblad og Rígsþula, og likesá det 8. legget opprinnelig har vært med i
boka. I denne forbindelse er det riktig á peke pá at doktoranden er av den
oppfatning at Mariadiktene (Salutatio Mariae og Máríá heyr mig háleitt víf)
som er skrevet pá sidene 138 og 170, tyder pá at CW har vært eid av rett-
troende menn i det 15. árhundre, kanskje h0rt til i et kloster. Men har doktor-
anden med tanke pá dette underspkt marginalnotisene i hándskriftet? Tror han
for eksempel at marginalnotisen pá side 29: „fa þu mier aptur meydom“ (‘gi
meg tilbake jomfrudommen’) peker mot et kloster, eller er den et vitne om at
en kvinne har lest boka og gjort notater eller eid hándskriftet?
Tilblivelsesstedet for de hándskriftene som tydeligvis er skrevet av sam-
me mann, eller som tilhprer samme skriverskole, er et tema som Johansson
vier stor oppmerksomhet. Doktoranden bygger pá resultater fra tidligere
forskning omkring emnet og drpfter dette som ofte fpr svært sá fyllestgjpr-
ende. Han havner pá det standpunkt, som sá mange tidligere, at skriptoriet for
disse hándskriftene mest trolig har ligget pá Þingeyrar. Eldre forskere, særlig
Sigurður Nordal i innledningen til faksimileutgaven av CW, mente boka
hadde vært pá Þingeyrar, ettersom Jón Þorvaldsson var svoger til Jón Sig-
mundsson, som Sigurður Nordal og Finnur Jónsson mente hadde fátt boka
sammen med kona si. Det er ná reist tvil om dette eierforholdet, men noe er
blitt bekreftet av forskere som for eksempel Guðbjörg Kristjánsdóttir, som
har sporet enkelte b0ker av denne gruppen (Cod frg ps 24 og AM 657 a-b
4to) til kirkesteder i Húnavatnsþing, til Bólstaðarhlíð og til Höskuldsstaðir.