Gripla - 01.01.2000, Qupperneq 256

254
GRIPLA
pá den mannen som blir kalt bróðir Ámi i kapitlet om Ókennd heiti. Han hen-
viser til Finnur Jónsson som mente at denne Ámi var Ámi Jónsson, som ble
valgt til abbed pá Munkaþverá i 1370. Doktoranden mener det heller kan ha
vært en annen munk, Ámi Lárentíusson, og begrunner det med at han er kalt
versificator. I prologen til Dunstanus saga stár det at den er skrevet (sett
samarí) av ham. Her skal en være oppmerksom pá at betegnelsen versificator
i islandske kilder fra denne tiden helst er brukt om menn som forsto seg godt
pá latinsk versekunst. Men har doktoranden sett etter hvordan Ámi Lárentíus-
son er beskrevet i Lárentíus saga? Og har doktoranden sett pá Dunstanus saga
og underspkt denne sagaversjonen? Vi skal ogsá ha i tankene hva det blir av
denne mannen. I fplge Lárentíus saga skal han ha voldt biskop Lárentíus store
bekymringer pá grunn av drukkenskap og Iatskap. Ná mener jeg selvsagt ikke
at drukkenskap ikke lar seg kombinere med store dikteriske evner, men om vi
sammenlikner hans litterære produksjon med strofene i CW, er det vanskelig
á tenke seg at det kan ha vært ment Ámi Lárentíusson. Han forsvinner sá ut
av bildet, og sannsynligvis ender han sitt liv i Norge. Jeg tror med andre ord
at navnet bróðir Ámi vanskelig kan bringe oss nærmere sannheten om hánd-
skriftets alder og opprinnelse eller opphavsmannen til strofene pá slutten.
Etter mitt skjpnn er det ganske sannsynlig at redaktpren av CW ikke bare
har plassert de fíre grammatiske avhandlingene der de ná er á finne og utstyrt
dem med prolog, men at han ogsá har flettet inn enkelte tilleggsavsnitt i pro-
logen til SnE og i Den annen grammatiske avhandling. Jeg skulle pnske
doktoranden hadde gátt nærmere inn pá dette i stedet for á ta det ut av
avhandlingen og publisere det for seg. (Johansson 1998)
Den kjente filologen A. E. Housman holdt for omtrent 75 ár siden en fore-
lesning som han kalte „The Application of Thought to Textual Criticism“.
Der sier han et sted om sin vitenskap:
A textual critic engaged upon his business is not at all like Newton in-
vestigating the motions of the planets: he is much more like a dog
hunting for fleas. If a dog hunted for fleas on mathematical principles,
basing his researches on statistics of area and population, he would
never catch a flea except by accident. They require to be treated as in-
dividuals; and every problem which presents itself to the textual critic
must be regarded as possible unique. (1975:2)
Jeg gár ut fra at Johansson ville regnet Housmans vitenskap som mikropaleo-
grafi. Housmans ord beskriver imidlertid svært godt hvordan den eldre gene-
rasjon forskere forholdt seg til hándskriftsgenealogi og hvordan man kan av-
dekke mulige forelegg. De mente hele tiden at de bedrev en subjektiv viten-