Gripla - 01.01.2000, Blaðsíða 259

CODEX WORMIANUS
257
majuskler og minuskler sável som ligaturer pá notelinjene, slik som Andrea
de Leew van Weenen har gjort i sin utgave av Den islandske homilieboken.
Det ville ha vært til god hjelp for fremtidens skriftforskere.
Doktoranden har gjennomfprt analysen av det grafemiske systemet innen
den skriverskolen som CW kommer fra pá en utmerket máte. Den vil sikkert
inspirere til videre forskning pá feltet. Men som jeg var inne pá tidligere, er
det her tale om en beskrivelse av et Iukket system. Det er, for á bruke Saus-
sures begrepsapparat, skrivemes parole som beskrives; for á fullstendiggjpre
beskrivelsen, for á fá fram langue, ville det ha vært npdvendig á underspke en
annen skriverskole fra omtrent samme tid. Det ville gjort det mulig á trekke
enda mer npyaktige opplysninger om skrifttradisjonen ut av materialet, det
ville gjort det mulig á underspke om det eksisterte en bestemt norm som i alle
fall hadde gyldighet for to skriptorier. Det slár meg at Möðruvallabók og de
hándskriftene som er skrevet av samme mann, kanskje kunne ha vært be-
nyttet til en slik underspkelse, for ikke á snakke om de hándskriftene som Ól-
afur Halldórsson, Stefán Karlsson og Peter Foote har knyttet til Akrar i
Skagafjörður, som jeg har vært inne pá tidligere, og som etter all sannsynlig-
het er skrevet pá slutten av det 14. árhundre. Dermed kan man ogsá reise
sporsmálet om CW og beslektede hándskrifter ikke like gjeme kan være
skrevet av far og spnn som av klosterbrpdre.
Med sin npyaktige grafemanalyse har Johansson lyktes i á gi en bedre be-
skrivelse av denne skriverskolen enn vi har sett fpr. De mikropaleografiske
studiene frembringer ogsá opplysninger som tyder pá at skriveme har benyttet
eldre forelegg. Men ingen av disse underspkelsene kan fortelle oss om det har
státt en redaktpr bak, eller om skriveren har redigert verket under skrivingen.
Som jeg allerede har nevnt, synes jeg ikke Johansson ha tatt tilstrekkelig
hensyn til den kompilasjonstradisjonen som viser seg i hándskriftene av SnE
fra denne tiden. Hvis vi bare bygde pá AM 748 I b 4to (FJ: A), sá kunne vi ha
tenkt oss at Rígsþula og Ókennd heiti skulle ha vært en del av verket fra be-
gynnelsen og fulgt helheten, vært en del av kompilasjonen. Angáende Hátta-
tals stilling i verket, kunne doktoranden ha tatt Uppsala-Edda med i betrakt-
ningen. Her kunne han ha stpttet seg til en artikkel av Thomas Krömmelbein
om denne kompilasjonen. Háttatal má være tenkt som et logisk resultat av
skriftstykker om ortografi, fonotaks eller hendinger og poetikk og retorikk. Og
i sin drpfting av redaktprskifte i CW, kunne Johansson ha underspkt bedre den
málsetningen som stilles opp i prologen til de grammatiske avhandlingene.
Der fremgár det klart at den som skrev den har villet ha med sprákkunnskap
og retorikk i samme bok; og her kan vi se bort fra Bjöm M. Ólsens tanker om
opprinnelsen til fprste del av prologen. Prologforfatteren kjenner til den eldste
ortografien, fra tiden fpr Den fprste grammatiske avhandling, han kaller denne