Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.09.2007, Qupperneq 52
egóið láti af hendi eitthvað af sjálfstjórn sinni."8 Deleuze og Guattari deila
á hefðbundna sálgreiningu og kalla hana „heimspeki handanverunnar
(transcendencé)“ en viðhorf þeirra sjálfra hins vegar „heimspeki verðand-
innar“. í stað sálgreiningar sem heimspekilegrar aðferðar leggja þeir Del-
euze og Guattari til kleyfgreiningu sem er eins konar geðrofshugsun og fel-
ur að þeirra dómi í sér möguleika til að tjá og skilja mergð og margbreytni
„sem miðjulaust kerfi, þ.e.a.s. sem vélanet endanlegra sjálfvirkja (rísóm)
(finite automata).“9 Kleyfgreining reynir þannig að orða hugsun og tengsl
sem liggja á mærum tungumálsins og mynda rísóm, flækjur, tengsl, sund-
urleitni, mergð, frekar en sjálf og sjálfsmyndir. Fyrir Deleuze og Guattari
vakir að hrista upp í tungumálinu og hugsuninni, að hugsa mergð og mis-
mun með nýjum hætti: „Fyrir yrðingar, líkt og þrár snýst málið aldrei um
að smætta ómeðvitundina, túlka eða gera hana merkingarbæra að hætti
trésins. Það sem máli skiptir er að framleiða ómeðvitundina, ásamt því að
framleiða nýjar yrðingar og aðrar þrár,“10 segja Deleuze og Guattari. Rétt
er að benda sérstaklega á hin nánu tengsl máls og þrár í textum Deleuze
og Guattari. Þetta eru hugmyndir mergðar, slitrings og rofs sem eru
dreifðar um líkamann, á milli líkama, milli lifandi veru og annarra hluta.
Ward telur að hugmyndir Deleuze og Guattari standi nærri ýmsum frá-
sögnum og röksemdafærslu Biblíunnar, og að hægt sé að nota þær til að
líta á Kristsfræði sem praxis sem byggir á tengslum.11 Þessi praxis (einnig
kallaðar „Krists-aðgerðir,“ eða „kristun“ („Christ-operation ‘)) hefur þrjú sér-
kenni sem Ward byggir á vitnisburði Biblíunnar, þ.e. hann byggist á snert-
ingu, flæði, og tengslum.
8 Graham Ward, „The Schizoid Christ,“61.
9 Deleuze og Guattari, „Rísóm,“ 43. Geir Svansson útskýrir rísóm: „Risóm, eða rhizome á ensku
og frönsku , er myndhverfing fyrir margbreytileika og óendanlega samtengimöguleika allrar
hugsunar, menningar og tungumáls og er þekkt hugtak í póststrúktúralisma. fslensk þýðing á
orðinu, í grasafræði, er „jarðstöngull“, en orðið getur líka þýtt rótarflækja“. Geir Svansson,
„Formáli“ Heimspeki VerSandinnar, 9. Sjá einnig grein mína „Nú byrja ég að garda: Prédikun
og táknfræði í upphafi 21. aldarinnar.” Sérritprédikunarráðstefnu Kjalarnesprófastdamis, (Kjal-
arnesprófastdæmi: Reykjavík), 2005. Orðið rísóm er látið halda sér óbreytt í þýðingu Hjörleifs
Finnssonar og ég fer að dæmi hans hér.
10 Deleuze og Guattari, „Rísóm,“ 43.
11 Graham Ward, „The Schizoid Christ," 61.
50