Skagfirðingabók - 01.01.1987, Qupperneq 131

Skagfirðingabók - 01.01.1987, Qupperneq 131
BÚSKAPARHÆTTIR Á HRAUNI 150 hestburði. Það var allt þýft nema tveir blettir, sem nefndir voru Balar; annar þeirra Sjómannabali, en eftir honum var gengið þegar farið var til sjávar. Tvær álfaþúfur eru hér í túni, og þær má ekki slá, þá á einhver ógæfa að henda. Þeim er óraskað enn. Þá voru hér í túni tveir hólar, sem hétu Sölvahóll og Vilkatóft, trúlega sjóbúðir. Tómthúsbýli var hér fyrir ofan bæinn, sem Högnagerði heitir. Nú er búið að gera þar tún, sem ber sama nafn. Vestur í túninu var tjarnarpollur, sem Trumba hét. Hún hefur verið fyllt upp, og ber vesturhluti túnsins nafn af henni og nefnist Trumbuvöllur. Sem fyrr segir átti Reynistað- arklaustur hluta af jörðinni, og heitir austurhluti túnsins Klausturvöllur. Oftast var byrjað að slá túnin, en þó stundum, ef seint spratt, var byrjað að slá fyrir völl, sem kallað var. Þótti fyrirvallarheyið étast vel, þó oftast væri það mikið sinuborið. Engjaheyskapur var hér erfiður, en á næstu engjar er klukkutíma lestagangur og allt upp í tveggja tíma ferð þangað sem lengst er á engjar. Engi hér eru yfirleitt blautar brokmýrar og sums staðar svo rót- lausar, að varla hélt manni. Þurfti því að bera heyið, oft langar leiðir, til að hestar gengju að. Oftast var heyið flutt blautt heim og þurrkað þar, en stundum á slétt holt og þurrkað. A fjarlæg- ustu engjum var oftast legið við og heyið flutt á þurrt og þurrkað og oft sett saman í fúlgu og ekið heim á vetrinum. A vorin var farið til grasa og stundum líka tekin geitnaskóf af steinum. Hún var þvegin, soðin vel, sett í pressu, en þá hljóp hún saman líkt og sviðasulta eða sundmagi. Svo var hún sett í súr og etin og þótti góður matur. Hyllzt var til að fara til grasa þegar blautt var á. Voru grösin þá hreinni. Allir þorskhausar og dálkar voru hertir. Stærstu hausarnir voru rifnir upp og hengdir á rár, en dálkarnir og minni hausar voru hertir á möl. Svo voru þeir barðir og gefnir hrossum að vetrinum. Stórhausarnir voru rifnir og etnir. Sundmagi var hirtur úr öllum stórþorski. Hann var himnudreginn, þveginn, soðinn og súrsaður og þótti herramannsmatur; hann hljóp eins 129
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204

x

Skagfirðingabók

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skagfirðingabók
https://timarit.is/publication/1154

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.