Jökull

Ataaseq assigiiaat ilaat

Jökull - 01.12.1967, Qupperneq 77

Jökull - 01.12.1967, Qupperneq 77
munandi þrýsting, ð-gildi og að nokkru inis- munandi efnasamsetningu (sjá Töflu I og Mynd 5). Efnasamsetning vatnsins og 8-gildið eru skýrð þannig, að setin virki sem sía. Hleypa þau vatnssameindum gegnum sig, en halda eftir jónum saltsins. Gegnum setin streymir grunn- vatn frá landi. Skolar það burtu sjávarvatni, setn lokazt hefur inni milli korna, þegar setið myndaðist, en seltan verður eftir (sjá Myndir 6, 7 og 8). Auk vatnsins í Vestmannaeyjum finnst á nokkrum stöðum á Islandi klórríkt grunnvatn, þar sem ætla má, að selta vatnsins sé frá sjó, sem hefur komizt inn í grunnvatnskerfið. í þessu vatni virðist vera línulegt samband milli klórs og heildarmagns uppleystra efna (Mynd 9). Slík sjóblanda tekur ákveðnum efnafræði- legum breytingum, rneðan hún liggur í bergi, og mjög einkennandi eru breytingar á hlut- föllum efnanna Na, Ca og Mg. Á mynd 10 eru sýnin, sem hér hafa verið rædd, sett upp í þrí- hyrninga línurit ásamt sjó. Hefur magnesíum minnkað og kalsíum aukizt í öllum sýnunum miðað við sjó. Það eru leir- og klóritmineralar, sem taka upp magnesíum í byggingu sína, en kalsíum losnar úr berginu. Stundum er natríum einnig tekið upp í byggingu minerala eins og zeólíta, og losnar þá einnig kalsíum. Kalsíum- aukning á kostnað magnesíums og natríums er því einkennandi fyrir sjóblandað grunnvatn. Forvitnilegir jökulgarðar við jaðar Skeiðarárjökuls SIGURÐUR ÞÓRARI NSSON, NÁTTÚRUFRÆÐISTOFNUN ÍSLANDS ABSTRACT WASHBOARD MORAINES IN FllONT OF SKEIDARÁRJÖKULL The cover picture of this issue of Jökull is an aerial photo taken in colour on September 27, 1963, when the light was very favourable. Among other details, such as dry riverbeds and numerous kettleholes resulting from jökul- hlaups, it shows a very regularly distributed series of moraines, washboard moraines, in front of the glacier, 4 km SW of the main oullet channel of the river Skeidará. The re- gular distribution of the moraines suggests peri- odicity. The nurnber of the moraines is about 20 and as t.he distance (about 700 m) between llie outermost moraines and the glacier rnargin corresponds roughly lo the average recession of the Skeidarárjökull during the period 1943— 1963, the author thinks it most likely that these moraines are annual. Their sinous form seems to reflect the contour of the glacier- margin ancl indicaie that tliese moraines are formed at the margin and not underneath ihe glacier. Whether they are annual pusli moraines formed according to De Geer’s hypothesis or — which seerns more likely — squeezed out from undernealh the glacier margin — cannot be definitely decided witliout a stucly of tlie ori- entation of their fabric. JÖKULL 17. ÁR 311
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106

x

Jökull

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Jökull
https://timarit.is/publication/1155

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.