Nordens Aarbog - 01.06.1923, Qupperneq 177

THORVALD LAMMERS
prægede foredrag gjorde stunden uforglemmelig for tilhörerne. Ved
sin interesse for det blandede kor inntar Lammers en hedersplass i
norsk korsang; han har været av dem som kraftigst hevdet denne
kunstarts store fortrin.
Norsk komposition skjöt kraftig vekst fra 70—80-árene, og som
diktningen ga den i ikke liten utstrekning bud om sterke nasjonale
og politiske strömninger. Gjennem kor- og solosanger fik dikterordet
sterkere vingefang, og pá utallige sangerstevner utfoldedes en stille
agitasjon for de norske interesser som bröt pá. Lammers som selv-
skreven solist i »Landkjænning», »Norrönakvadet» o. s. v. kan sies á
ha virket som et mægtig uttrykk for norsk selvfölelse og som kuns-
tens talsmann for idéer som senere seiret. Han tilhörte en kreds som
tellet flere av de drivende krefter i norsk selvstændighetskamp. Han
var gift med Ernst Sars’s söster, Mally, og i det gjestfri Sars’ske hus,
hvor spisserne i venstres leir samledes med unge krefter i kunst og
videnskap, spillet musikken en fremtrædende rolle. Fru Lammers var
sangerinne og hans beste medhjelper, og sammen med sösteren Eva
Sars (senere fru Nansen), en av vore sjelfulleste romansesangerinner,
har de löftet stridsspörsmál op i musikkens skjönne sfære nár de böd
nytt av den sterkt flytende norske komposition.
Som romansesanger eide Lammers sjeldne egenskaper. Med intuitiv
forstáelse grep han stemningen i det lille kunstverk, og poetisk mot-
tagelig som han var for uttrykkets skiftende farve, evnet han tillike
som fá á samle detaljerne til ett klart billede. Og ualmindelig váken
som han var for alt nytt, blev det ham som kreerte en mengde av
de nye norske verker. Griegs Vinje-sange kunde ikke synges inder-
ligere, Selmers dengang omstridte tonedigtninger ingen mer begeistret
agitator finne, og efterhvert kom de pá programmene alle de unge
talenter, fra Sinding til Borgström. Norsk romanse stár i stor gjeld
til Lammers.
Særlig lá den enkle pathos for sangeren Lammers. Derfor blev
han den uforlignelige tolker av norske kjæmpeviser. 1 1896 gav han
sin förste Draumkvæe-aften, og denne betegner en renæssance for norsk
folkemusikk, for nu vaktes ny interesse for de glemte skatter, og videre
kredser fikk öinene oplatte for den levende kunstverdi de eide. Over
hele Norges land reiste Lammers, trofast assistert av sin hustru, og
gav folkevise-konserter som overalt vakte spent forventning. Pá kon-
serttribunen var den höireiste kjæmpe et syn á se, han vakte allerede
pá forhánd illusjon. Og nár han sá förte tilhörerne ind i kvadets
visionsverden, syntes man selve middelalderen ruilet sig op. Lammers’
vesen var i slekt med kjæmpevisens skapere, han hadde samme dype
enkelhet og episke ro. Hans foredrag var sá naturlig og sant at det
er blitt det selvfölgelige forbillede. Han kunde ogsaa gi like træffende
uttryk for skjemtevisens káte lune og djerve spott, for kjærlighets-
visens vemot og lengsel. En slik folkevisekveld blev for tilhörerne
en herlig musikkens utfoldelse av norsk lynne, som mátte vekke gjen-
kjennelsens glede; for mange fremstod nu for förste gang en jevn-
175