Fróðskaparrit - 01.01.1993, Síða 53

KONTRABÓKIN - TRUCK-SKIPANIN í FØROYUM 1856-1939
57
in, men tá einahandilin í Norður-Noreg
varð avtikin í 1789, komu nógvir av teim-
um nýggju fríhandilsmonnunum at vinna
nógvan pening og vórðu ríkir, og med rig-
dommen fulgte overklasse-pretentionerne
og afstanden til lokalbefolkningen. Barne-
ne blev taget ud af skolen og udstyret med
guvernanter og huslærere. Det skete at de
fik kirken for sig selv nár de skulle konfir-
meres, med et ekslusivt publikum til stede.
Siden blev de sendt pá husmoderskoler i
Sveits og til handelsakademier i Hamburg
og kom hjem med lyse modeklæder og
parasoller og sydnorske ægtefæller (Knut-
sen, 1988:14).
Tað hendi sostatt ikki sørt av mentanar-
broyting, sum gjørdi, at keypmennimir og
teirra fólk komu at skilja seg meira burtur-
úr. Slíkt kundi eisini í ein ávísan mun koma
fyri í Føroyum, har fríhandilin varð upphav
til eina stætt, ið mentanarliga skilti seg
burtur úr hinum fólkinum (Joensen,
1987:120). Hetta var kortini ikki øðrvísi í
Føroyum enn so manga aðrastaðni í Norð-
urlondum, har stættarmunur eisini kom at
merkja mentanarmunur (Frykmann og Lóf-
gren, 1979).
Petur Háberg sigur í bókini Hugbirtingar
(1981:124), at fyri einum 50 árum síðani
var eg inni har (hjá Frantz Restorff), eg
haldi, tað mundi vera eina ólavsøku, tá
komu tvær, ið líktust Dollarprinsessum úr
fólkinum við diskin. Tær høvdu keypt sær
hvør sína tíggjuoyrskøku - ”kys ” - og hildu
tær so fínliga millum tummulin og
fremstafingur, meðan lítli fingur peiðaði
langt útfrá. Tá segði onnur heldur ilskliga:
“Kalla okum fyri bygdafólk! ” Eg skilti at
hon var av Tvøroyri, og var aftan á hetta
spentur at síggja henda stað.
Tá sosialisman vann fram sum ein rørsla
í Norður-Noreg, var stríðið millum keyp-
menn og fiskimenn sett í eina teoretisk
ramme, sáledes at hele handelssystemet
blev angrebet. Den politiske kamp blev
derved gjort til en “Klassekamp” mellem
fisker og handelsmand, som det hed (Brat-
rein, 1988:111). Eisini her hendi ein broyt-
ing í sjálvsfatanini hjá einum samfelags-
bólki. Eitt fyribrigdi, sum heldur ikki er
heilt ókent í Føroyum (Joensen, 1982:189).
Teir granskarar, sum hava nýtt stættar-
hugtakið við at knýta tað at mentanargrein-
ing (culture analysis), og sum hava roynt at
lýsa, hvussu ein stættur og fatanin av, at ein
hoyrdi til ein stætt, er íkomin sum liður í
eini mentanarligari gongd ella prosess, eru
rættiliga áhugaverdar og hava, um tað ber
til at siga tað so, velt nógv burtur úr nýggj-
um innan mentanargreining (s.t.d. Sider,
1986; Magnússon, 1990).
I sjóvinnubygdum í Norðuratlantshavi er
stættur ella klassi meira ein kvalitetsspurn-
ingur enn ein kvantitetsspumingur, og
markini millum stættir em vanliga kám og
liðilig. Sosialu sambondini í einum lítlum
samfelag eru ofta átøk teimum, sum vit
finna í einum verði av spagetti, har alt er
vavt saman (Joensen, 1989:19).
Hár om nogonstans finner vi diffusa och
framfór allt tjánbara klassgránser, vilket
dáremot inta alls ár det samma som om
klassmássiga relationer ár icke eksisteran-
de i omrádet. Helt klart ár att dessa ár
framvuxna ur de asymetriska relationer
mellan fiskuppkopare och fiskarbefolkning.
Det ár med andra ord i dettafált inom pro-
duktionen som klasserfarenheterna och