Landshagsskýrslur fyrir Ísland


Landshagsskýrslur fyrir Ísland - 01.01.1911, Qupperneq 65

Landshagsskýrslur fyrir Ísland - 01.01.1911, Qupperneq 65
59 Hrossaeignin 1909 sundnrliðasl þannig: Fullorðin hross ................................. Tiyppi......,...................................... Folöld .......................................... __________ Samtals 44372 Hross að folöldum meðtöldum liafa verið á hvert 100 manns á landinu: 29709 11533 3130 1703 1770 1849 53 71 63 1896—00 1905 56 61 Hrossaeignin sj’nist hafa gengið upp og niður frá 53 hrossutn og upp í 70 hross á hvert 100 manns. Eflir því sem fleira fólk á heima í kaupstöðum hlýtur hrossaeigninni á hvert 100 manns að fækka. 5. Eignin, jarðirnar, nautgripirnir, fjenaðurinn og hrossin voru metin lil peningaverðs í LHSIv 1907 bls. 42—43, og verða þeir sem vilja sjá hvernig það er melið iil peningaverðs, að leila þess þar, en aðal-upphæðirnar voru þcssar: Jarðir ........................................ 12700 þús. kr. Nautpeningur ................................... 2071 — — Sauðfjenaður og geiíur.......................... 7641 — — Hross .......................................... 2979 — —- Samtals 25391 þús. kr. eða 251/2 miljón króna. 1909 er sauðljenaðurinn töluvert meira virði, en hjer er talið. III. Ræktað land o. fl. 1. Túnin eru fyrst og fremst ræktað land, þau eru sljettuð, ræktuð með áburði, og gefa af sjer bezta gras, sem er selt við all-háu verði. Flæðiengi eru ræktað land, þau eru ræktuð með vatni og eru grasgefnustu engi næsl túnum. Matjurlagarðar eru ræktað land vanalega rækilega girt, og gefa af sjer jarðepli og rófur og ýmislegt grænmeti. Enginn getur efað að skógur, sem tekinn er til rækt- unar er ræktað land, og annar skógur sem höggvinn er lil eldsneylis eða til viðar (áreflis) er til mikillar nytsemdar eins og ræklað land er, fyrir utan þau áhrif, sem skógur liefur á loftslagið og grasvöxtinn. Skógur liefur þess vegna í skýrslunum verið talinn sem rældað land. Þeir sem kunnugir eru búnaðarhögum á landinu álíta, að túnin sjeu ekki fulltalin í skýrslunum, og slyðja það við löðuna, sem af þeim kemur. Búfræðingar álila, að af dagsláttunni komi upp og niður 9 hestar af töðu, og cftir því liefðu lúnin 1909 ált að vera 82 þúsund dagsláttur, en eru naumast 60 jjúsund dagslátlur. I’ótt 10 hestar væru gerðir af dagsláttunni 1909 ætlu túnin að vera 74 þúsund dagsláttur. Túnin liafa verið talin i skýrslunum: 1886—90 meðaltal ... 33000 vall.dagsl. 10522 hektarar (teigar) 1891- 1901- 1906 1907 1908 1909 00 — -05 — 44000 53900 57881 57747 57698 58874 14029 17202 18472 18749 18423 18781
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188

x

Landshagsskýrslur fyrir Ísland

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Landshagsskýrslur fyrir Ísland
https://timarit.is/publication/509

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.