Det Nye Nord - 09.04.1919, Blaðsíða 13

Det Nye Nord - 09.04.1919, Blaðsíða 13
9. April 1919 DET NYE NORD Side 13 NORGES UTENRIKSREPRÆSENTATION. Efter unionsopløsningen i 1905 inaatte den norske utenriksrepræsentation ordnes fuldstændig fra nyt av, og regjeringen Ifemla derfor proposition til lov om diplomat- og konsulatvæsen i forbindelse med en pro- position om bevilgning til diplomatiske anliggender og en særskilt om bevilgning til konsulære anliggender. Den av regjeringen her foreslaaede ordning bygget paa et samvirke mellem diplomat- og konsulat- væsen, men ikke nogen organisk sammenhæng mellem de to grene av utenriksstyret. Norge hadde jo under unionstiden arbeidet for eget konsulatvæsen og hæv- det, at der ikke skulde bestaa nogen mere organisk for- bindelse mellem konsulater og diplomati. Der forelaa allerede en fuldt færdig plan for konsulatvæsenet, og det kom ganske naturligt til at indvirke paa det nye forslag til en nyordning. Under stortingsbehandlingen blev imidlertid denne organisationsplan sterkt kriticert fra flere hold, idet blandt andet konstitutionskomitéen uttalte at et saa- dant samvirke ikke kunde ansees for tilstrækkelig, men at diplomati- og konsulatvæsen burde utgjøre en fællesetat. Stortinget nøiet sig imidlertid med at uttale at en legation i den utstrækning hvori det er forenlig med praktiske hensyn, bør utføre en generalkonsuls em- bedsgjerning i det land hvor den er ansat, idet et par forslag som tok sigte paa en nøiere sammenknytning av de to funktioner, blev nedvotert med en ganske sterk stemmemajoritet. I de følgende aar blev imidlertid kritiken over vort utenriksstyres organisation stadig sterkere baade i dagspressen og i stortinget. Reformkravene gik i sine hovedtræk ut paa større forretningsmæssig indsigt i vort utenrikske centralstyre og nærmere føling med vort forretningsliv, kombination av diplomati og kon- sulater, størst mulig hensyntagen ved ansættelser i utenrikstjenesten til vedkommendes kvalifikationer som repræsentanter for vort næringslivs interesser, sterkere repræsentation i de oversjøiske lande og om- bytning av de ulønnede valgkonsuler med utsendte lønnede fagkonsuler. I 1912 nedsattes endelig en kommission til udred- ning av disse spørsmaal, og kommissionen avgav i 1913 sin indstilling, hvor den i det store og hele tat sluttet sig til reformkravene. Forat vort utenrikske centralstyre kunde komme mere i kontakt og forstaaelse med vort forretningsliv anbefalte kommissionen at der etablertes et sag- kyndig raad som utenriksdepartementet kunde henvende sig til »saavel ved behandling av saker i sin almindelighet, som naar det gjælder traktat- og andre forhandlinger av kommerciel og industriel natur«. Med hensyn til f oru tsætningerne for ansættelse i den diplomatiske og konsulære tjeneste antok kommissio- nens flertal at der ikke burde kræves nogen bestemt eksamen eller utdannelse. Kun ved fri, aapen kon- kurranse antok man at der ved ansættelse i uten- riksetaten kunde tages størst mulig hensyn til ved kommendes forretningskyndighet og kvalifikationer som repræsentant for næringslivet. Et mindretal foreslog derimot at mænd med en viss almendannelse blev git adgang til at underkaste sig en av administrationen anordnet prøve for at kunne konkurrere ved besættelsen av disse stillinger. Desuten burde det kræves, at aspiranter som manglet praktisk forreiningsutdannelse tjenstgjorde et aar i norsk eks- portforretning. Kommissionen foreslog desuten — mot en stemme — at der skulde etableres en i n d s l i 111 n g s k o - m i t é av næringslivets mænd som hadde at avgi ind- stillinger ved ansættelser i utenriksetaten, — uten at disse indstillinger dog skulde behøve at være bindende for regjeringen. Kommissionen fremhævet ved siden av utenrikstje- nestens stadig voksende betydning for næringslivet ogsaa diplomatiets økede opgaver i en række andre vig- tige forhold av kulturel og administrativ art, f. eks. freds- og neutralitetspolitiken. Der var imidlertid enig- het inden kommissionen om at kombination av det diplomatiske og konsulære embedsværk i admini- strativ henseende var praktisk, hensigtsmæssig og hel- dig. Et mindretal inden kommissionen antok dog at særskilte generalkonsulater burde bibeholdes paa en- kelte steder, og at særlig den lokale konsulattjeneste i de europæiske hovedstøder vanskelig kunde forenes med legationerne. I sin indstilling om bevilgning til diplomatiske og konsulære anliggender for budgetternlinen 1918—19 anfører utenriksdepartementet at kravet om en nær- mere sammensmeltning av diplomati og konsulatvæ- sen allerede i stor utstrækning er imøtekommet og at dette fremdeles vil bli gjort saavidt mulig, og at der likeledes er søkt og git bevilgninger til styrkelse av vor oversjøiske repræsentation i væsentlig overensstem- melse med indstillingen fra utenrikskommissionen. Spørsmaalet biir da væsentlig om hvorledes kravet til større forretningskyndighet hos vore utenrikske re- præsentanter bedst skal imøtekommes, og hvorledes der hensigtsmæssigst skal kunne etableres et intimere samarbeide med forretningslivet. Det er jo klart at man her er ved kjernepunktet i de moderne reformkrav vedrørende utenriksrepræsenta- tionen. Men det forekommer mig oprigtig talt ikke klart hvorledes dette krav kan stemme helt overens med kravet om en sammensmeltning av diplomati og konsulatvæsen. Det forekommer mig Ivertom at jo sterkere kravet til utenriksrepræsentationens forret-

x

Det Nye Nord

Beinir tenglar

Ef þú vilt tengja á þennan titil, vinsamlegast notaðu þessa tengla:

Tengja á þennan titil: Det Nye Nord
https://timarit.is/publication/1307

Tengja á þetta tölublað:

Tengja á þessa síðu:

Tengja á þessa grein:

Vinsamlegast ekki tengja beint á myndir eða PDF skjöl á Tímarit.is þar sem slíkar slóðir geta breyst án fyrirvara. Notið slóðirnar hér fyrir ofan til að tengja á vefinn.