Fróðskaparrit - 01.01.1952, Qupperneq 121

Fróðskaparrit - 01.01.1952, Qupperneq 121
Eplaálurin 127 til fyrisætið Leinan vegin. Maðurin kemur tá undir vissar treytir, hann skal halda, sum miðja ímóti, at forða smitt- uni í at breiða seg. Hann má t. d. ikki velta epli meir enn triðja hvort ár í stykkinum; hann má ikki goyma epli í moldini, hann má einki plantutilfar selja uttan undir ásett- um treytum, og kommunan í síni heild má ikki útflyta setepli. Um sovorðin jórð verður seld, skal keypari verða gjórdur varur við, at eplaálur er í moldini. í millumlanda- handli verður í óllum vesturheimi kravd váttan fyri, at epli eru frí fyri álin, áðrenn tey sleppa inn um landamark. Smittan verður breidd frá stað til stað við mold, ið hongur uppi á plantutilfari, amboðum, dýrum og menn- iskjum og sjálvandi eisini við jórð, ið verður flutt av vatni og vindi. FYRIBILS RÁÐ Tað er sum frásagt sannspurt, at higar er komin ein sjúka, eplaálurin, sum búgvin er at beina fyri eplagróðini, har velt verður ár um ár í sama stykki. Tað ræður tí um: 1) Har sjúkan er komin at hava epli hægst triðja hvórt ár í sama stykki. Sjúkan verður ikki burtur fyri tí; men tá verður hon so mikið tálmað, at skaðin verður ikki stórur. 2) At ansa eftir ikki at flyta smittu á annan bó í bygdini ella til aðrar bygdir. 3) At fyrst og fremst bygdir við sandjórð eru varnar við innfluttningi av seteplum, bæði innanoyggja og uttan- oyggja. Tað er hættisligari at keypa ella taka ímóti gávupakkum við plantutilfari í frá smáurtagórðum uttanoyggja enn at keypa setepli, ið ganga í vanligum handli. Tað var — sum áður nevnt — í samband við hesa sjúku rátt fólki til at nýta svávulsúrt ammoniakk til sand-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122

x

Fróðskaparrit

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.