Meteorologisk årbog - 01.01.1880, Blaðsíða 43

Meteorologisk årbog - 01.01.1880, Blaðsíða 43
XLiir kurvernes Minimum. Rækken m gaar nærmest i modsat Retning af Hovedkurven. Denne Betegnelse er noteret ved 24 pCt. af'Nordlysdagene; den er 2.5 Gange hyppigere om Aftenen end om Morgenen. ff. (Meget stcerTce Nordlys.) Baade Rækkerne for den absolute og for den relative Hyppighed have lidet karakte- ristisk ved sig og vise kun en ringe Variation; alle have det tilfælles, at Rækken strax fra Begyndelsen synker ned til et Minimum, uden at den senere formaar at hæve sig til noget udpræget Maximum. Tager man Hensyn til det ringe Antal Gange, denne Betegnelse forekommer, vil Uregel- mæssiglieden ikke være paafaldende. Denne Betegnelse er nemlig kun noteret ved 5 pCt. af Nordlysdagene; den er 6.0 Gange hyppigere om Aftenen end om Morgenen. f, ff. Skjælner man ikke mellem Betegnelserne f og ff, men soger Antallet af Gange. hvor enten den ene eller den anden af disse Betegnelser forekomme, faas Rækker, der væsentlig stemme overens med de for f erholdte. Den ab- solute Hyppighed felger i A og S paa en udpræget Maade Hovedkuiveine. At man altsaa álene af Antallet af Gange, hvor en eller anden Form opnaar sin hjsstœrkeste Fase, faar den samme Periode, som Hyppiglieden giver, er vigtigt, tlú det viser, at ilcke alene Hyppighed og rumlig Udhredelse fölges ad, men ogsaa Styrken. De relative Rækker ere i intet væsentligt forskjellige fra dem for f; i a og s frem- træde de samme tre Maxima og to Minima. Det Antal Gange, hvor Lysudviklingen er betegnet stærk, udgjer 30 pCt. af Nordlysdagene; det er om Aftenen 2.7 Gange hyppigere Tilfældet end om Morgenen. v, vv. (Levende Nordlys.) Rækkerne A og S felge Hovedkurverne, uden at dog det sidste Maximum naar saa heit som det ferste; M har kun en meget svag Variation. Rækkerne a, m og s vise gjennemgaaende en svag Nedgang uden tydelige Svingninger. Denne Betegnelse er noteret ved 13 pCt. af Nordlysdagene; den er l.s Gange liyppigere om Aftenen end om Morgenen. t. (Nordlys over hele Himlen.) Hovedkurverne træde tydeligt frem i A, M og S. Dette er i mindre Grad Tilfældet med a, m og s, dog kan der heller ikke frakjendes dem en Tendens til at slutte sig til Hovedkurverne. Denne Beteg- nelse er noteret ved 16 pCt. af Nordlysdagene; den er 4.3 Gange hyppigere om Morgenen end om Aftenen. I Tab. 40 er endelig sammenstillet det absolute og re- lative Antal Gange, hvori hver af'Formerne og Betegnelserne forekomme i Lebet af de 14 Aar: alors que les courbes des aurores donnent un minimum. La série m progresse en sens presque inverse de la courbe prin- cipale. On a noté ce type 24 fois sur cent jours á aurore et 2.5 plus souvent le soir que le matin. ff. (Aurore trés-forte.) Les séries de la fréquence tant absolue que relative ne montrent qu’une faible variation; elles ont toutes cela de commun que dés le début la série s’abaisse jusqu’á un minimum sans pouvoir se relever plus tard jusqu’á un maximum bien accusé. Si l’on tient compte du petit nombre de fois que ce genre se manifeste, cette irrégularité ne sera point surprenante. Ce type n’a été noté que 5 fois sur cent jours á aurore et 6.0 plus souvent le soir que le matin. f, ff. Si, sans distinguer entre les types f et ff on cherche le nombre de fois que soit l’un soit l’autre de ces genres se manifeste, on obtient des séries qui en substance s’accordent avec cellcs obtenues pour f. La fréquence absolue suit d’une maniére bien marquée en A et S les courbes prin- cipales. Qu’d lui seul le nomhre de fois qu’un type ou un autre atteint sa phase de plus grande luminosité, donnt la méme période que la fréquence, c’est un fait important, car il montre quc non sculement la fréquence et l’étendue dans l’espace, mais encore l’intensité marchent de front. Les séries relatives ne se distinguent en rien d’essentiel de celles correspondant á f; en a et s se présentent trois maxima et deux minima. La somme des fois ou le développement de la lumiére est désigné comme fort, constitue les 30 pour cent des jours á aurore; le cas a été 2.7 plus fréquent le soir que le matin. v, vv. (Aurores vives) Les séries A et S suivent les courbes principales sans que toutefois le dernier maximum atteigne la hauteur du premier; M n’a qu’une trés-faib'.e variation. Les séries a, m et s, montrent en moyenne une légére baisse sans écarts considérables. Ce type a été noté 13 fois sur cent jours á aurore et 1.5 plus souvent le soir que le matin. t. (Aurore couvrant tout le ciel.) En A, M et S on reconnait clairement les courbes principales; en a, m et s,. moins bien, toutefois on ne peut pas méconnaitre qu’ils ont. aussi une tendance á ce ratacher á ces courbes. Ce type a été noté 16 fois sur cent jours á aurore et 4.3 fois plus souvent le matin que le soir. Finalement le tableau 40 présente en regard les nom- bres absolus et relatifs de fois que chacun des types et genres a paru dans le cours de 14 ans.
Blaðsíða 1
Blaðsíða 2
Blaðsíða 3
Blaðsíða 4
Blaðsíða 5
Blaðsíða 6
Blaðsíða 7
Blaðsíða 8
Blaðsíða 9
Blaðsíða 10
Blaðsíða 11
Blaðsíða 12
Blaðsíða 13
Blaðsíða 14
Blaðsíða 15
Blaðsíða 16
Blaðsíða 17
Blaðsíða 18
Blaðsíða 19
Blaðsíða 20
Blaðsíða 21
Blaðsíða 22
Blaðsíða 23
Blaðsíða 24
Blaðsíða 25
Blaðsíða 26
Blaðsíða 27
Blaðsíða 28
Blaðsíða 29
Blaðsíða 30
Blaðsíða 31
Blaðsíða 32
Blaðsíða 33
Blaðsíða 34
Blaðsíða 35
Blaðsíða 36
Blaðsíða 37
Blaðsíða 38
Blaðsíða 39
Blaðsíða 40
Blaðsíða 41
Blaðsíða 42
Blaðsíða 43
Blaðsíða 44
Blaðsíða 45
Blaðsíða 46
Blaðsíða 47
Blaðsíða 48
Blaðsíða 49
Blaðsíða 50
Blaðsíða 51
Blaðsíða 52
Blaðsíða 53
Blaðsíða 54
Blaðsíða 55
Blaðsíða 56
Blaðsíða 57
Blaðsíða 58
Blaðsíða 59
Blaðsíða 60

x

Meteorologisk årbog

Beinir tenglar

Ef þú vilt tengja á þennan titil, vinsamlegast notaðu þessa tengla:

Tengja á þennan titil: Meteorologisk årbog
https://timarit.is/publication/241

Tengja á þetta tölublað:

Tengja á þessa síðu:

Tengja á þessa grein:

Vinsamlegast ekki tengja beint á myndir eða PDF skjöl á Tímarit.is þar sem slíkar slóðir geta breyst án fyrirvara. Notið slóðirnar hér fyrir ofan til að tengja á vefinn.