Atuagagdliutit

Árgangur

Atuagagdliutit - 30.08.1973, Blaðsíða 4

Atuagagdliutit - 30.08.1973, Blaðsíða 4
kutterit akisunerånut navsuiaut: konsulentit pissungitdlat kutterit akitsorsimangmata ministereKarfiup konsulentinik dluinarpoK aulisariutit atorsimassut 20 brul- totons atautdlugo usitussusigdlit ukioK måna sujomamit akisu- neroKaut. tamåna erhvervsstøttip påsisimavå Diskobugtimilc auli- sartut malugivdluarsimavåt kut- terinik atorsimassunik arfineK mardlungnik pisinermut atatit- dlugo. akit Kagfangnerånut pissu- taussoK soruname tåssa kutterit atorsimassut piumaneKarneruler- nerat. sok tamåko piumaneKar- nerulersimanersut akisavdlugo a- jomakusårpoK, KularissariaKéngi- lardle tamatumunga pissutausi- massoK danskit aulisarnikut nior- Kutigssiaisa akitsomerujugssuat. Danmarkime aulisagkat akitsor- nerat ima malungnartigisimavoK danskit aulisartut tupingnåinar- tumik iluagtitsissutut OKautigine- Kartalersimavdlutik. tamåna pisimavoK aitsåt 1973- me, kutteritdlo 1972-ip nåleme- rane pisiarineKarmata påsinarse- rérsimavoK aulisagkat akitsortug- ssångortut taimåitumigdlo aulisa- riutigdlit kutterit tunigssamåga- raluatik iluatigilersorsimavait. aulisartut arajutsingilåt kutterinik pisineK kingugdlermik erKartoravtigo taivarput ministe- reKarfik målåruteKarsimassoK konsulentit (tåssa aulisarnikut konsulente åma maskinkonsulen- te) kutterinik pisigssamåmermik kaleriussaKarsimassut avisimut Vendsyssel Tidendimut ama A/G-mut, ministereKarfigdlo isu- maKartoK avisine tåukunane ag- dlautigissat pissutausimassut kut- terit akitsornerånut. nalunaerut tamåna tungavenarpoK erhvervs- støttesekretariatip kutterinik pi- sinermut tungatitdlugo agdlagau- taine tamanut angmassune. kingugdlermigdle agdlautigi- ssavtine erssersineKarpoic mini- steriap konsulentinik såssussine- rujugssua tungavigssaKångitsoK. Danmarkime aulisagkat akitsor- nerata saniatigut avdlamik kut- terit akisuvatdlålemerat pissute- Karsimåsagpat pissussoK téssausi- måsaoK KGH, tåssame oktobere 1972 KiterKutinartoK KGH kutte- rinik tunissaKarusugsinaussunut sågfigingnigsimangmat sapingisa- visitats- provstertåK augustip 1-iånit ukioK måna A- vangnåne visitatsprovstimik nutå- mik atorfinigtitsissoKarpoK. tå- ssa palase 60-inik ukiulik Karl Poulsen, Ilulissat. Karl Poulsen nungmiuvoK Avangnånilo sulisi- mavdlune ukiune 41-ne, tåuku- nga ukiut 37 Ilulissane. ajoKimut inerdlåjuvdlune Ilulissanut pivoK 1937-me ukiutdlo 14 ajoKitut su- livdlune. sorssungnerup kingoma pala- sigssamut atuarpoK Danmarkime 1948-milo palasingortineKardlune Københavnime. kingoma Iluli- ssane palasitut sulivoK, akorngi- nåkut ukiut mardluk Thuleme K’utdligssanilo sulivfigalugit. pissutitsinera tungavenångit- mik amerdlasunik KinigagssaKar- sinaunigssaK isumagalugo. danskime aulisartut ingmingnut ima ilisarisimatigaut kutlerit ra- diuisigut ingmingnut kalerritaKå- tåusinauvdlutik KGH-ip sågfi- gingnissutånik. erKumitdluinarpordle KGH 20. oktober 1972 erhvervsstøttimut telegramiutimine erssendgsaing- mat nalunaerutigalugo pissaria- KartoK „avisit kalerrineKånginig- Brugte fiskefartøjer under 20 brt. er meget dyrere i år end sidste år. Det har erhvervsstøtten erfa- ret og grønlandske fiskere i Disko- bugten mærket i forbindelse med det samlede opkøb af i alt syv fartøjer. Årsagen til de øgede pri- ser er naturligvis øget efterspørg- sel, men hvad der så bestemmer den, kan være mere kompliceret. Næppe kan nogen dog tvivle på, at årsagen i dette tilfælde mest er de store prisstigninger på dan- ske fiskeprodukter. Fremgangen i danske fiskeres indtjeningsmulig- heder er så tydeligt, at man lige- frem har talt om „eventyrer- hverv" og „fiskernes guldår". Selvom denne tilstand gælder for 1973, og de nu grønlandske kuttere blev købt i slutningen af 1972, må de bedre erhvervsmu- ligheder for danske fiskere kunne forklare de aller væsenligste pris- stigninger. Så meget vidste man i Danmark på daværende tidspunkt om den senere prisfremgang, at kutterejere var tilbageholdende med ellers planlagt salg. FISKERNE VIDSTE ALT I vor sidste omtale af kutterkø- bet — en omtale, der for det me- ste byggede på erhvervsstøttese- kretariatets offentligt tilgænge- lige materiale om sagen — kan man imidlertid læse, at grønlands- ministeriet beklagede sig over, at konsulenterne (fiskerikonsulenten og maskinkonsulenten — red.) havde udtalt sig til henholdsvis Vendsyssel Tidende og A/G, idet ministeriet nemlig mente, at de to artikler havde medvirket til øgede priser. Samme artikel om kutterkøbet viser imidlertid, at ministeriets voldsomme beskyldninger mod konsulenterne ikke hører hjemme nogle steder. Har noget andet end de øgede priser på danske fiske- produkter været årsag til pris- stigningen på de brugte kuttere, må det være KGH, som på et meget tidligt tidpsunkt i sagens handling — midt i oktober — hen- vendte sig til både mulige og umulige 19,9 brt. sælgere for at skaffe tilstrækkeligt udbud. Så meget kender danske fiskere hinanden og deres fælles radio- freekvenser, at KGHs storstilede ssåt, taimåisagaluarpåme kutterit akigssait Kagfagtugssaungmata". KGH ersserKigsaivfigisinauvar- put A/G imaKalume avisit avdlat sujunertaKarsimångisåinarmata KGH, erhvervsstøtte kalåtdlitdlu- me aulisartut akisunårussinigssa- mut avKutigssiukusugdlugit. tai- maingmat pissariaKarsimångika- luarpoK avisit kalerringineKar- nigssånik nalunaeruteKåsavdlune. KGH pissusimåsaoK kisiénile KGH kutterinik pisior- torumavdlune nalunaeruteKarér- henvendelse til danske kutter- ejere hurtigt blev garanteret ef- fektiv. Helt barokt er det, at KGH i et telegram 20. oktober meddeler er- hvervsstøtten sin udsendelse af købsplanerne til kutterejeme og i samme telegram understreger nødvendigheden af at „holde pres- sen udenfor, fordi priserne ellers vil gå op." Vi kan forsikre KGH om, at A/G og formentlig alle an- dre såkaldte pressevirksomheder aldrig har villet og heller aldrig vil overbyde hverken KGH, er- hvervsstøtten eller enhver grøn- landsk fisker. Der var derfor in- gen grund til som de eneste at holde pressen udenfor. ungasingitsukut A/G-p kutterit arfineK mardluk atautsikul pisi- aussut aké pivdlugit issornartor- siuigame erssendgsardlugulo, kut- terit Diskobugtime rejerniutigi- nigssåt akisunerssuat pivdlugo ingminut akilersinåungitsut, er- hvervsstøtteudvalge akivoic, mini- steriap fiskeriudvalgiata nautsor- ssusiaisa akerdlia takutisimagåt, erhvervsstøtteudvalgilo pissutig- ssaKångitsoK nautsorssusiat pivi- ussunik tungaveKångitsutut tåi- savdlugit. A/G-p ardlaligtigut iliuseKar- dlune atuartune kutterit pisiari- nerat pivdlugo erKortunik påsi- ssutigssarsiorpoK. tamåna pisi- mavoK ilåtigut suleKataussut ilå- ta suliap ingerdlåneKarneranik agdlagtugkat erhvervsstøtteud- valgip ilisimassai atuarsinauvdlu- git. KGH-ip Københavnime suna ilisimassaminut tungaviginerai er- mat, oktobere KiterKutinartoK pi- lerssårut ångiussatut OKautigine- KarsinaujungnaerérpoK, taimaing. matdlo erKungilaK konsulentit pi- sinigssamik KarKancalårsimassu- tut pissutisavdlugit. tamatumu- ngame KGH nangmineK pissuvoK. tåssame danskit aulisartut pisi- nigssamik tusarsimanerat kutterit akitsornerånut pissutausimåsag- pat, sordlo nunavtine ministere- Karfik novemberip 17-åne 1972 erhvervsstøttimut nalunaertoK, tauva avdla pinane KGH pissu- VOK. ilångutdlugo taineKåsaoK kon- sulentit kutterit aké pivdlugit Vendsyssel Tidendime A/G-milo oKautigissamingne nalunaersi- mangmata kutterit tuniniagkat a- kisuvatdlårtut, niuvemermume tungassunik påsisimassavut tu- ngavigalugit konsulentit taimatut ersserKigsainerat pissutauginarsi- masinaugaluarpoK kutterit akiki- nerulemigssanut. -den. KGH DEN EVENTUELLE ÅRSAG Købsplanerne kunne — takket være KGH — ikke efter midten af oktober rimeligt kaldes hem- melige, og det har derfor ikke været rigtigt at give konsulenter- ne skylden for udbasunering af det forestående køb. Den bærer KGH. Og har de danske fiskeres viden om købet medvirket til øge- de priser, som Ministeriet for Grønland 17. november altså på- stod overfor erhvervsstøtten, så er KGH årsagen. Det skal tilføjes, at konsulen- terne i forbindelse med kutternes priser både i Vendsyssel Tidende og A/G har lagt stor vægt på, at kutterne var alt for dyre, hvilket med vor viden om handelsmands- virksomhed kun kan medvirke til lavere priser. -den. hvervsstøttip A/G-vdlunit nalu- vait. kisiéne påsissutigssat pineKar- sinaussut åma nåmaréKaut kingu- mut OKandsavdlune kutterit uv- dlume aulisagkat tunineKarner- mingne akinut nalentutdlugit ka- låtdlimut rejemiartumut akisu- vatdlårtut. erhvervsstøttip Kanigtukut A/G-kut navsuiarpå kutterit ing- mingnut akilersinaunigssånut nautsorssusiaK najorKutaKartoK pissat 140 tonsiusinaussut ake- Kartugssat 240.000 kr. nautsorssu- siap tåussuma encornera er- hvervsstøttesekretariatimit Kula- rineKarpoK 29. novemberime ag- dlagkatigut, OKautigalugulo 110 tons 180.000 kr-nik naligdlit issi- gineKartut kutterip aulisardluar- tup pissarisinaugai. nalungilarput Ilulissane kæm- nerip 11. november erhvervsstøtte uparussormago, kuttere 375.000 kr. sivnerdlugit akilik OKautigi- ssariaKartoK sujumut, „inuata a- kilersomiamera artorssautigisaKi- gå". nalungilai’putaoK, agdlagtuivfik sujugdleK kutterinut atornikunut tungassoK Meyendorff og Co.-mit pissoK 28. september avguaKati- gigsitdlugo atauseK 280.000 krone- KartugssaussoK, tåssungalo tunga- titdlugo maskinkonsulente 19. ok- tober nalunaeruteKartoK, 250.000 kroninik akigdlit Kalåtdlit-nunå- ne ingminut akilersinaussumik rejerniutausinaussut Kåumatine arfineK mardlungne rejerniarfiu- ssartune. nalungilarput fiskerikonsulente Vendsyssel Tidende-me OKarsi- massoK, kutterit akisuvatdlårtut, maskinkonsulentilo A/G-mut åma taima OKarsimassoK. månåkorpiaK tåssa ilisimassa- vut! Kavsialuit OKausinarmik ilu- morneraigpata kutterit ingming- nut akilersinauvdluartut avdlat- dlo ilumomeravigpåssuk taiméi- toKarsinåungitsoK akerdlerit o- Kausé angnertumik unigfiginiå- ngilavut. kisiåne taiumavarput, kutterit ingminut akilersinaussumik auli' sarsinaunerånut KulameK pissu- tigssaKardluartoK. isumaKarpU- gutdlo fiskeriudvalgip nautsor- ssusiai ilisimassat sanrumissut nautsorssutigalugit Kularungnaer- sitsisinåungitsoK. Ny visita tsprovst Den 1. august i år udnævntes en ny visitatsprovst for Nordgøn- land. Det er den 60-årige pastor Karl Poulsen, Jakobshavn. Karl Poulsen stammer fra Godthåb og har virket i Nordgrønland i 41 år, deraf de 37 år i Jakobshavn. Som nybagt kateket kom han til Jakobshavn i 1932 cg virkede som sådan i 14 år. Efter krigen læste han til præst i Danmark og blev præsteviet i København i 1948. Siden har han været præst i Jakobshavn, kun afbrudt af to år, hvor han virkede i Thule og K’utdligssat. Karl Poulsen Faste regler for lokalt TV TV-foreninger skyder op som pad- dehatte. Nu har landshøvdirige' embedet udarbejdet faste ret' ningslinier for installation af kab- ler, stikdåser, m. v. og brugen ^ tællesantenneanlæggene i statens etagehuse. Det er kæmnerne -" den lokale boligadministration der skal behandle ansøgningerne om oprettelse af lokale TV-net- Kæmnerne har ansvaret for, reglerne overholdes. Reglementet drejer sig først og fremmest om de tekniske forhold. A/G kommentar om forvoksede kutterpriser: Konsulenterne medvirkede ikke til prisforhøjelser Ministeriets beskyldninger mod konsulenterne er helt uberettigede. kutterit atornikut ake pivdlugit: Fiskeriudvalgip nautsor- ssutai ugpernångitsut pissat ake najorKutaralugit kutterit aké Diskobugtime auli- sarnerme akisuvatdlårtut sule 4

x

Atuagagdliutit

Beinir tenglar

Ef þú vilt tengja á þennan titil, vinsamlegast notaðu þessa tengla:

Tengja á þennan titil: Atuagagdliutit
https://timarit.is/publication/314

Tengja á þetta tölublað:

Tengja á þessa síðu:

Tengja á þessa grein:

Vinsamlegast ekki tengja beint á myndir eða PDF skjöl á Tímarit.is þar sem slíkar slóðir geta breyst án fyrirvara. Notið slóðirnar hér fyrir ofan til að tengja á vefinn.