Milli mála - 01.01.2012, Blaðsíða 103

103
GRO-TOVE SANDSMARK
gige av oljen som «Fotan høge» og den nye industrien i Nordsjøen
skal skaffa oss. Jimmen er ein av dei siste søppelhestane, kanskje
den aller siste. Som Torvund peiker på i bokmeldinga si (Torvund
2011), er han faktisk urealistisk seint ute, for då verksemda byrja i
Nordsjøen, var det alt ulovleg å bruka usterilisert matavfall til dy-
refôr. Språket i hestediskursen er fullt av trekk som har forsvunne,
eller er i ferd med å forsvinna, frå norsk tale- og skriftspråk, men
som har fått sin plass i diktinga. Likevel er Jimmens språk noko
anna og meir enn bare grammatiske og litterære allusjonar: Trekka
er frå ulike tider, og både syntaks, morfologi og ordforråd følgjer
sine eigne reglar. Det er altså eit anna språk enn menneskespråket,
eit hestespråk.
Med tanke på alle dei andre allusjonane til norrøn mytologi og
Eddadikta, er det ikkje urimeleg å knyta Jimmens eine auge i den
siste strofa til Odin, den einøygde visdoms- og skaldskapsguden.
Mannens diskurs har gått inn i hestens mytiske og lyriske univers,
og hesten høyrer til blant gudane. Denne einskapen som har vore
eit arbeidslag i uminnelege tider, er nå i ferd med å forsvinna frå
bybiletet. Saman trer dei over i ei anna språkleg røynd og inn i
litteraturen, men då er diktsyklusen til ende.
Útdráttur
Hestamálfræði
Hér er á ferðinni bókmenntafræðileg og málfræðileg greining á
ljóðasyrpu Øyvinds Rimbereids Jimmen, sem var tilnefnd til
Norrænu bókmenntaverðlaunanna 2011. Í bókinni eru tveir
sögumenn: ekill, sem ekur með matarleifar frá heimilum bæjarins
til svínabónda, og hesturinn hans, Jimmen. Ekillinn talar mállýsku
frá Suðvestur-Noregi, nánar tiltekið frá Stavanger-/Sandnessvæðinu,
en hesturinn talar sérhannað tungumál með sérstökum orðaforða,
beygingarmyndum og setningaskipan. Hestamálið ber sum einkenni
forns máls, tungumáls þjóðkvæða, íhaldssamrar nýnorsku og ýmissa
mállýskna, en þar sem reglur um beygingar, fallstýringu og
setningaskipan eru hvorki í samræmi við forna málið né nútíma-
norsku skapast eigið tungumál með eigin reglur og á sínum
forsendum. Hrynjandin er þung og gróf eins og göngulag gamals
Milli_mála_4A_tbl_lagf_13.03.2013.indd 103 6/24/13 1:43 PM