Helgafell - 01.04.1943, Qupperneq 94

Helgafell - 01.04.1943, Qupperneq 94
Dr. jur. BJÖRN ÞÓRÐARSON: „Dýr í festi“ SigurSur prófessor Nordal getur þess í riti sínu um Hrafnkötlu, að menn hafi átt erfitt meS aS skýra talsháttinn: ,,ok er þá eigi dýr í festi“, sem kemur fyrir á einum staS í sögunni. Festr hafi hér veriS skýrt: gildra, en þeirrar merkingar séu annars eigin dæmi. Hugsanlegt sé, aS jesti, hvk., þýddi gildra, sjálfhelda. Honum hafi og komiS til hugar, aS dýr væri hér s.s. dýrgripur, dýrmæti, eins og Axel Kocli hafi skýrt þaS orS í Völundar- kviSu, og prófessor Nordal hyggst hafa fundiS sama orS í einni vísu Kor- máks, og ef þessi skýring væri rétt, mundi talshátturinn vera allforn. Fleiri skýringar eSa skýringartilraunir greinir SigurSur Nordal ekki. Vegna þessa atriSis hef ég athugaS nokkrar útgáfur og þýSingar sögunnar. I þeim er þessi staSur annaS hvort látinn óskýrSur eSa þá skýringin er alveg einskis verS, og hirSi ég ekki þaS aS greina. Af því aS svo vill til, aS fyrir mér er skýring talsháttarins alveg augljós, og þar eS ég hef ástæSu til aS ætla, aS sú skýring, sem ég hef í huga, hafi ekki veriS orSuS áSur, þykir mér rétt aS gera nokkra grein fyrir henni. OrSin eru lögS í munn skósveini Eyvindar Bjarnasonar á leiS þeirra vestur FljótsdalsheiSi. ,,Þenna svein hafSi Eyvindr tekit af válaSi ok flutt utan meS sér, ok haldit sem sjálfan sik“. Þeir Eyvindur voru fimm saman og skósveinninn hinn sjötti. Þeir ráku fyrir sér sextán klyfjahesta. Skósveinninn kemur fyrstur auga á menn, sem ríSa á eftir þeim, ekki færri en átján, allir lausríSandi, og þekkir sveinninn, aS þar fer Hrafnkell. Sveinn- inn vekur athygli Eyvindar á eftirreiSinni, en hann fæst eigi um, og segir þá sveinninn: ,,Þat býSr mér í hug, aS hann muni þik hitta vilja“. Er Eyvindur tekur enn eigi undir þetta, segir sveinninn þessar fjórar setningar: ,,Þat vilda ek, aS þú riSir undan vestr til dals; mantu þá geymdr; ,,ek kann skapi Hrafnkels, at hann man ekki gjöra oss, ef hann náir ,,þér eigi; ,,er þá alls gætt, ef þín er eins; ,,ok er þá eigi dýr í festi, ok er vel, hvat sem af oss ver5r“. Þótt orS sögunnar veki engan grun um þaS, aS skósveinninn hafi eigi unnaS Eyvindi, húsbónda sínum og velgerSarmanni, sýnir þó frásögnin, aS sveininum hefur veriS annara um aS sjá sjálfum sér borgiS en aS berjast
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142

x

Helgafell

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Helgafell
https://timarit.is/publication/1076

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.