Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.09.2006, Qupperneq 31

Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.09.2006, Qupperneq 31
að hún lagðist í rúmið fékk hún sáramerki Krists (stigmata), en hún hafði áður fundið fyrir miklum sársauka sem hún taldi vera meðlíðan með hin- um krossfesta Kristi.73 Á meðan á sjúkdómslegu Emmerich stóð notaði hún tímann til að biðja fyrir sjúkum, sem og framliðnum sálum í hreins- unareldinum, og taldi hún þrautir sínar að miklu leyti vera þrautir sem hún bæri fyrir aðra.74 Síðustu æviár Emmerich tók rithöfundurinn Klemens Maria Brentano að sér að færa í letur mystískar sýnir hennar. Tæpu ári fyrir andlátið sá Emmerich alls sextíu og sex sýnir sem lýstu píslargöngu Krists. Brentano skráði niður þessar sýnir en þær voru gefnar út á þýsku árið 1833, eða níu árum eftir dauða Emmerich. Ekki þykir ljóst hvort Emmerich eða Brent- ano sé hinn raunverulegi höfundur, þó að lýsingarnar séu venjulega eign- aðar henni. Þess má geta að í ævisögulegu ágripi sem fyigir The Dolorous Passion er sérstaklega tekið fram að Emmerich hafi sjálf ekki talið að sýn- irnar hefðu eitthvert sögulegt vægi.75 Þessi ummæli Emmerich komu þó ekki í veg fýrir að Gibson gæfi þeim jafn mikið vægi og raun ber vitni. Margt bendir til þess að Gibson túlki píslargöngu Krists út frá sýnum Emmerich,76 og því til staðfestingar má meðal annars nefna ofbeldið og neikvæða túlkun á Gyðingum.77 Þar sem bók Emmerich um þjáningar Krists er stór og mikil að vöxtum 73 1 lýsingum Emmerich er ítrekað sagt frá því hvernig þjáningar Krists urðu hennar eigin á meðan á sýnum hennar stóð (Emmerich 1983, s. 225). Sjá einnig umfjöllun um það þegar hún fékk sáramerki Krists í ævi- sögulegum inngangi að sýnum hennar (Emmerich 1983, s. 19-20). 74 1 inngangi að bók Emmerich segir m.a. um veikindi hennar: “...a great portion of her illnesses and sufferings came from taking upon herself the sufferings of others... She had consequently to bear, not only her own maladies, but those also of others - to suffer in expiation of the sins of her brethren, and of the faults and neglegences of certain portions of the Christian community - and, finally, to endure many and various suffer- ings in satisfaction for the souls of purgatory... A doctor would simply have concluded that I was entirely mad, and would have increased his expensive and painful remedies tenfold ..." (Emmerich 1983, s. 15-16). 75 Emmerich 1983, s. 35. 76 Sjá t.d. Webb 2004, s. 161. 1 hálfkæringi hefur því verið slegið fram að það sé eins og Emmerich hafi horft á mynd Gibsons áður en hún lýsti því sem hún sá (Webb 2004,s.l69).Ennfremur hefúr verið stungið upp á því að Gibson hefði átt að vera útnefndur fyrir “best adapted screen-play“ (Corley og Webb 2004, s. 176). 77 Fredriksen bendir sérstaklega á blóðið og vondu Gyðingana (2004, s. 32). 29
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180

x

Ritröð Guðfræðistofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritröð Guðfræðistofnunar
https://timarit.is/publication/1152

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.