Det Nye Nord - 01.10.1922, Blaðsíða 19

Det Nye Nord - 01.10.1922, Blaðsíða 19
Oktober 1922 DET NYE NORD Side 181 Redigert av Dr. Jon Alfr. Mjoen. tanker til problemet erhvervede OG ARVEDE EGENSKAPER. Av Fridtjof Mjoen. I. Beror erhvervede egenskaper paa tilfældigheter? En mand faar en taksten i hodet! Den livløse bæres bort. Folkestimlen trækker paa skuldrene: Tilfældighet! Ja, var det det? Det a t han fik takstenen i hodet var kanske en tilfældighet, men at han døde av det — var det en tilfældighet? Jeg vil be læseren følge mig i fantasien paa føl- gende lille experiment: Man lar 1000 snauklippede barhodede individer [la det være lavværdige raceelementer!] faa samme taksten i hodet paa nøiagtig samme maate. Dør samt- lige 1000, har vi lov til aa trække følgende slutning: samtlige individers motstandsdygtighet overfor taksten av den og den vegt fra den og den høide paa det og det Punkt paa hjerneskallen er lik = 0. Forringer vi nu takstenens vegt eller faldhøiden, under bibeholdelse av nedslagspunktet paa hjerne- skallen, vil vi snart komme til et punkt, hvor kun 999 individer dør av slaget. En av dem kommer fra det — ialfald med livet! Kalder vi motstandsdygtig- heten: M, faar vi følgende første differencieringsre- sultat: A: overfor takstenslag paa saa og saa mange kilo- grammeter paa punktet P paa hjerneskallen er: 999 individers M = 0 1 individs M > 0 Forringer vi vegt og faldhøide yderligere, kommer vi med tiden til følgende punkt: B: 1 individs M = 0 999 individers M > 0 Tilslut vil ingen dø av slaget. Men mellem punkt A og punkt B vil vi finde alle grader for individuel motstandsdygtighet uttrykt i kilogrammeter! Og man kan fortsætte. Man kan efter behag va- riere: vegt, form, faldhøide, nedslagspunkt, alder, stør- relse og kjøn, og man vil faa en uendelighet av va- riationer ikke bare m. h. t. alternativerne liv—død, men ogsaa m. h. t. virkningens grad hos de over- levende. Enkelte vil bære men for livstid, andre slipper fra det med en længre, atter andre med en kortere hjernerystelse. I lettere tilfælde vil enkelte faa et saar eller blot en kul — helt ned til de, som ikke engang merker, at de har faat en taksten i hodet! Paa denne maate kunde man nu opstille beregninger for samtlige menneskers relative motstandsdygtighet overfor de forskjelligste variationer av takstenihode- slag! [Det vilde danne stof nok for mindst 115 medi- cinske avhandlinger, og det er et spørsmaal, om man ikke maatte oprette en særskilt lærestol!] Alle disse individer har altsaa i mere eller mindre grad tildrat sig en skavank. Denne skavank kalder biologen en erhvervet egenskap. I motsæt- ning hertil har en mand, som er tom i hjernen, uten takstensformidling — som regel arvet denne egen- skap. Alle de egenskaper, et individ lægger for dagen, er enten erhvervet eller arvet. Spørsmaalet er nu: Hvilke egenskaper er erhvervet og hvilke er arvet? Og hvorvidt kan et individ er- hverve de egenskaper eller tilbøiligheter, det ikke er utrustet med fra fødselen av? Og hvorvidt kan med- føtte resp. arvede egenskaper eller tilbøiligheter ut- vikles, hemmes eller forandres? Den moderne arvelighetsforsker er, forekommer det mig, utrustet med to store sækker. paa den ene staar: »arvede egenskaper«, paa den anden: »erhvervede egenskaper«. Alle levende og døde organismers tænke- ligste og utænkeligste konkrete og abstrakte egen- skaper og tilbøieligheter biir nu sortert. Det, som ikke passer ind i den ene sæk, biir langet ind i den anden. Har en mand 6 fingre paa en haand, biir denne av en av vore hjemlige arvelighetsstørrelser kastet op i sæk no. 1, fordi mandens bestemor ogsaa led av denne lingerfærdighel. Har han imidlertid kun 4 fingre paa den anden haand, biir denne eiendommelighet anbragt i sæk no. 2, fordi manden engang var litt uforsigtig med brødkniven! Dette ser jo i og for sig indlysende og greit ut. Erhvervede egenskaper*) er simpelthen egenskaper, som ikke er arvet. Denne løsning av problemet er imidlertid litet til- fredsstillende, og litt mere indviklet biir det, naar endnu nogen forskere kommer trækkende med en tredje sæk, hvorpaa der staar: »arv av erhvervede egenskaper«! Vi var imidlertid efter vort experiment blit enige om følgende: Den erhvervede egenskap er en variabel størrelse, som er avhængig av: 1. den relative mot- standsdygtighet og: 2. den utløsende faktor — i dette tilfælde takstensslaget. ') Egenskaper resp. tilbøiligheter.

x

Det Nye Nord

Beinir tenglar

Ef þú vilt tengja á þennan titil, vinsamlegast notaðu þessa tengla:

Tengja á þennan titil: Det Nye Nord
https://timarit.is/publication/1307

Tengja á þetta tölublað:

Tengja á þessa síðu:

Tengja á þessa grein:

Vinsamlegast ekki tengja beint á myndir eða PDF skjöl á Tímarit.is þar sem slíkar slóðir geta breyst án fyrirvara. Notið slóðirnar hér fyrir ofan til að tengja á vefinn.