Det Nye Nord - 01.10.1922, Blaðsíða 19
Oktober 1922
DET NYE NORD
Side 181
Redigert av Dr. Jon Alfr. Mjoen.
tanker til problemet erhvervede
OG ARVEDE EGENSKAPER.
Av Fridtjof Mjoen.
I.
Beror erhvervede egenskaper paa tilfældigheter?
En mand faar en taksten i hodet! Den livløse
bæres bort. Folkestimlen trækker paa skuldrene:
Tilfældighet!
Ja, var det det?
Det a t han fik takstenen i hodet var kanske en
tilfældighet, men at han døde av det — var det en
tilfældighet?
Jeg vil be læseren følge mig i fantasien paa føl-
gende lille experiment:
Man lar 1000 snauklippede barhodede individer
[la det være lavværdige raceelementer!] faa samme
taksten i hodet paa nøiagtig samme maate. Dør samt-
lige 1000, har vi lov til aa trække følgende slutning:
samtlige individers motstandsdygtighet overfor taksten
av den og den vegt fra den og den høide paa det og det
Punkt paa hjerneskallen er lik = 0.
Forringer vi nu takstenens vegt eller faldhøiden,
under bibeholdelse av nedslagspunktet paa hjerne-
skallen, vil vi snart komme til et punkt, hvor kun
999 individer dør av slaget. En av dem kommer fra
det — ialfald med livet! Kalder vi motstandsdygtig-
heten: M, faar vi følgende første differencieringsre-
sultat:
A: overfor takstenslag paa saa og saa mange kilo-
grammeter paa punktet P paa hjerneskallen er:
999 individers M = 0
1 individs M > 0
Forringer vi vegt og faldhøide yderligere, kommer
vi med tiden til følgende punkt:
B: 1 individs M = 0
999 individers M > 0
Tilslut vil ingen dø av slaget. Men mellem punkt
A og punkt B vil vi finde alle grader for individuel
motstandsdygtighet uttrykt i kilogrammeter!
Og man kan fortsætte. Man kan efter behag va-
riere: vegt, form, faldhøide, nedslagspunkt, alder, stør-
relse og kjøn, og man vil faa en uendelighet av va-
riationer ikke bare m. h. t. alternativerne liv—død,
men ogsaa m. h. t. virkningens grad hos de over-
levende. Enkelte vil bære men for livstid, andre
slipper fra det med en længre, atter andre med en
kortere hjernerystelse. I lettere tilfælde vil enkelte faa
et saar eller blot en kul — helt ned til de, som ikke
engang merker, at de har faat en taksten i hodet!
Paa denne maate kunde man nu opstille beregninger
for samtlige menneskers relative motstandsdygtighet
overfor de forskjelligste variationer av takstenihode-
slag! [Det vilde danne stof nok for mindst 115 medi-
cinske avhandlinger, og det er et spørsmaal, om man
ikke maatte oprette en særskilt lærestol!]
Alle disse individer har altsaa i mere eller mindre
grad tildrat sig en skavank. Denne skavank kalder
biologen en erhvervet egenskap. I motsæt-
ning hertil har en mand, som er tom i hjernen, uten
takstensformidling — som regel arvet denne egen-
skap.
Alle de egenskaper, et individ lægger for dagen, er
enten erhvervet eller arvet.
Spørsmaalet er nu: Hvilke egenskaper er erhvervet
og hvilke er arvet? Og hvorvidt kan et individ er-
hverve de egenskaper eller tilbøiligheter, det ikke er
utrustet med fra fødselen av? Og hvorvidt kan med-
føtte resp. arvede egenskaper eller tilbøiligheter ut-
vikles, hemmes eller forandres?
Den moderne arvelighetsforsker er, forekommer det
mig, utrustet med to store sækker. paa den ene staar:
»arvede egenskaper«, paa den anden: »erhvervede
egenskaper«. Alle levende og døde organismers tænke-
ligste og utænkeligste konkrete og abstrakte egen-
skaper og tilbøieligheter biir nu sortert. Det, som ikke
passer ind i den ene sæk, biir langet ind i den anden.
Har en mand 6 fingre paa en haand, biir denne av
en av vore hjemlige arvelighetsstørrelser kastet op i
sæk no. 1, fordi mandens bestemor ogsaa led av denne
lingerfærdighel. Har han imidlertid kun 4 fingre paa
den anden haand, biir denne eiendommelighet anbragt
i sæk no. 2, fordi manden engang var litt uforsigtig
med brødkniven!
Dette ser jo i og for sig indlysende og greit ut.
Erhvervede egenskaper*) er simpelthen egenskaper,
som ikke er arvet.
Denne løsning av problemet er imidlertid litet til-
fredsstillende, og litt mere indviklet biir det, naar
endnu nogen forskere kommer trækkende med en
tredje sæk, hvorpaa der staar: »arv av erhvervede
egenskaper«!
Vi var imidlertid efter vort experiment blit enige
om følgende: Den erhvervede egenskap er en variabel
størrelse, som er avhængig av: 1. den relative mot-
standsdygtighet og: 2. den utløsende faktor — i dette
tilfælde takstensslaget.
') Egenskaper resp. tilbøiligheter.