Studia Islandica - 01.06.1958, Blaðsíða 31

Studia Islandica - 01.06.1958, Blaðsíða 31
29 De to fölgende blad inneholder fire jærtegn, alle de- fekte. Det förste har utgiveren ikke kunnet finne an- nensteds; de to neste fins derimot igjen i alle Torlaks- sagaene (se Bp.s. 1,119 og 308-9) og det siste i den yngre Torlakssaga (se 309). Det tör anses for sikkert at alle disse jærtegn er hentet fra den fortegnelse over Torlaks jærtegn som biskop Pál Jonsson lot utarbeide; Pál blir nevnt i to av jærtegnene.1 Bruddstykkets frem- stilling er her temmelig vidlöftig. Det omtalte bruddstykket kan ikke gi noen klar fore- stilling om det verk som det representerer. Det synes litt tvilsomt, om dette verket har vært en egentlig le- gende. I et sádant verk skulle en oversikt over Torlaks forgjengeres liv ha vært overflödig. Verket synes sna- rere á ha vært lagt an som en biografi om Torlak (med en innledning om hans forgjengere) uten tanke pá at det skulle brukes til opplesning ved gudstjeneste pá hans messedag. Slik har det dog kanskje kunnet brukes ved utelatelse av enkelte avsnitt. Jeg har ikke funnet noe som tyder pá en sammen- heng mellom dette verket og de bevarte Torlakssagaer, nár unntas felles lán fra Pál Jónssons jærtegnsliste. Bruddstykke nr. 2 bestár av seks sammenhengende blad (AM 386, 4to), som ifölge Arne Magnusson skriver i) Nár Guðbrandr Vigfússon (Bp.s. I, 331, note) antar, at der kanskje ikke mangler mere av listen over Torlaks jærtegn i AM 645, 4to enn begynnelsen av det förste jærtegn, som ná stár her, er dette sikkert feilaktig. Det kan ikke skyldes en tilfeldighet hvor ofte biskop Pál blir nevnt i de jærtegn som Torlakssagaene an- förer foran dette, og den nærmestiiggende forklaring er at Páls jærtegnsliste danner grunnlaget for sagaenes jærtegn fra begyn- nelsen av. (Dette synes á være Einar Ól. Sveinssons mening, se Skírnir, CX, 29-30.) Det er vel sannsynligst at Pál lot jærtegnene nedskrive p& islandsk. Ellers ville det jo ha vært av liten nytte á lese dem opp p& Alltinget. Hándskr. AM 645, 4to skal være skre- vet ca. 1200, og intet tyder pá at jærtegnene er oversatt fra latin. — I forbindelse med dette vil jeg bemerke, at jeg tror Finnur Jónsson (Litt. hist.2, II, 563) sikkert har rett i at den islandske Torlakssaga opprinnelig sluttet med 19. kap. i A (Guðbrandr Vig- fússon (Bp.s. I, 331, note) mente derimot at den eldste Torlaks- saga sluttet med 41. kap. i B).

x

Studia Islandica

Beinir tenglar

Ef þú vilt tengja á þennan titil, vinsamlegast notaðu þessa tengla:

Tengja á þennan titil: Studia Islandica
https://timarit.is/publication/1542

Tengja á þetta tölublað:

Tengja á þessa síðu:

Tengja á þessa grein:

Vinsamlegast ekki tengja beint á myndir eða PDF skjöl á Tímarit.is þar sem slíkar slóðir geta breyst án fyrirvara. Notið slóðirnar hér fyrir ofan til að tengja á vefinn.