Studia Islandica - 01.06.1958, Blaðsíða 38

36
sögur, á hann vafalaust einkum við sögur þær úr Þing-
eyraklaustri, sem þegar er getið. Jóns saga hefur ýtt
undir Sunnlendinga að skrásetja sögur Skálholtsbisk-
upa, en þeir rita þær í miklu raunsærra anda og hóf-
samara en Gunnlaugur hafði samið sína bók.“ Ogsá
Jón Helgason (Norrön litteraturhistorie, 192) antar, at
Gunnlaugs Jóns saga er den eldste av bispesagaene og
at den har tjent som forbillede til sagaen om Torlak.
Jeg innlater meg nödig pá polemikk her, men jeg kan
ikke la være á omtale de to utmerkede forskeres opp-
fatning av opphavet til bispesagaenes nedskrivning i
forbindelse med de foregáende bemerkninger. Sá vidt
jeg forstár, savner denne oppfatningen i virkeligheten
ethvert holdepunkt; den synes á være utsprunget av en
overdreven tendens til á söke sagaskrivningens rötter i
klostret pá Tingöyrar. Guðbrandr Vigfússon (Bp.s. I,
xl) mener at Gunnlaug har skrevet Jóns saga i árene
1203—08, d. v. s. etterat Gudmund Arason var blitt bi-
skop, men för det kom til brudd mellom ham og Gunn-
laugj Der stár nemlig i fortalen til Jóns saga (Bp.s. I,
215—16): „Hpfum vér þessa fráspgn, segir Gunnlaugr
múnkr, siðugr maðr ok góðrar minníngar, er látínu
[spguna] diktat hefir, af oss ellrum mpnnum ok meir-
háttar numit, ok eigi af einni saman vorri ofdirfð ok
hvatvísi þetta verk upp byrjat, heldr at boði ok áeggj-
an verðligs herra Guðmundar biskups.“ En vil kanskje
hevde, at ordet „biskups“ kan være satt inn istedenfor
„prests Arasonar“ eller noe lignende. Men denne om-
talen av Gudmunds oppfordring er mest naturlig under
forutsetning av at han var blitt biskop, da sagaen blev
i) Det er meg ikke klart hvorfor G.V. nevner áret 1208. Etter
Sturlunga saga var det först i áret 1210 at det kom til fullstendig
brudd mellom de to. Men vennskapet mellom dem har nok slut-
tet för.