Studia Islandica - 01.06.1958, Blaðsíða 36
34
fyrstu fœtr hans at opn- mikla, opnuðust fœtr hans
ast ...
Det kan föyes til, at begge verker fortsetter med á
meddele at Klöng fikk av erkebiskop Öystein lov til á
la sin etterfölger velge mens han var i live; her er
Hungrvaka mere utförlig. Enkelte verbale likheter fore-
kommer ogsá i det fölgende („sótti at hQfðingja" [,,vini
sína“], ,,afvinna“ [,,afvinnur“]). En skriftlig sammen-
heng mellom Hungrvaka og Torlakssaga er i betrakt-
ning av dette noenlunde hevet over tvil. Men jeg for-
stár ikke hvorfor Finnur Jónsson har funnet det sá opp-
lagt at Hungrvaka er originalen. Vi má iallfall gá ut
fra at der har foreligget en saga om Torlak för Hungr-
vaka ble skrevet. Dette má være grunnen til at denne
bryter av ved Torlaks tiltreden; noen annen forklaring
fins ikke. Men kan hende det bare var de latinske sagaer
som forelá og at den islandske Torlakssaga er yngre
enn Hungrvaka og pávirket av den, slik som F. J.
mener.1
Jeg vil fatte meg kort om bruddstykkene nr. 3 og 4.
Bruddstykke nr. 3 (AM 670e, 4to) har Arne Magnus-
son skrevet av. Dette bruddstykke begynner med to
ytterst defekte jærtegn (av det siste stár bare noen fá
av de förste ordene igjen); begge fins igjen i Torlaks-
sagaene (Bp.s. 1,115-16 og 310). Det fölger to stykker
av et tredje jærtegn, som skjedde like för opptagelsen
av Torlaks lik; ogsá det gjenfinnes i Torlakssagaen (123
og 310), og her kommer en skriftlig forbindelse sær-
i) Det er som bekjent et omtvistet spörsmál, om den islandske
Torlakssaga er skrevet av samme forfatter som Hungrvaka og
Pálssaga. Den viktigste grunn til á anta at sá er tilfelle, finner
jeg i den omstendighet at Torlakssaga viser samme interesse for
Gissur Hallsson som Hungrvaka og Pálssaga (se Bp.s. I, 99 [merk,
at det lat. bruddst. nr. 2 ikke nevner Gissur pá motsvarende sted,
398], 110-12 og 114). Pá den andre siden lar det seg ikke nekte
at Torlakssagas fremstilling er meget mere vidlöftig og höytide-
lig enn de to andre verkenes. Skyldes dette kanskje den latinske
sagaen, som forfatteren kan antas á ha hatt som forelegg?