Fróðskaparrit - 01.01.1952, Qupperneq 109

Fróðskaparrit - 01.01.1952, Qupperneq 109
Hugskot um hvítravnin 115 Hjá flestu fuglaslogum okkara, tó helst hjá sjófugli, er ljóslitan, meira ella minni framfarin albinisma, at finna. Henda ljóslitan er ymisk, stundum bert við einstakum og stundum við flokkstóddum ljósum fjaðrum, helst kropps- fjaðrum. Tá óblandað mislitan fer fram, verða tær litaðu deildirnar á kroppinum helst móreyðar,soleiðis at tað, ið dimt eigur at vera, t. d. á lunđa, lomviga og tjaldri, verður móreytt, meðan skarvur og slíkir fuglar, ið eru javnlittir dimmir, verða móreyðir um allan kroppin. Hesi fyri fuglin óvanligu litakykn í holdinum ávirka eisini nev og fótur hjá fugli við dimmum nevi, meðan hin samsvarandi reyði liturin hjá lunda, tjaldri og óðrum verður óbroyttur. Hesar litareglur eru eisini galdandi hjá reint hvítlitaðum fugli, fugli, sum fattast litakykn í holdinum. Ein slík mislitan kemur av og á upp í fuglameinginum, og tykist sum skara einkult ár ella áraskeið framúr við mislitan, meðan aftur langt áramál kann fara, og eingin mislitan er at finna. Ein slík mislitan spyrst bert hjá tí ein- staka fuglinum, og kemur eina einkulta ferð sum eitt ser- skilt undantak í annað lið, men fellur so aftur í mongdina. Tað er tí nakað av eini gátu, at ravnaætt okkara framúr óllum teimum ravnaættum, kendar eru um heimin, hevur verið ment at stimbra og blóðfesta hetta hvítlitaða ættar- bregði og goymt tað sum ein stóðugan veruleika, til manna- hondin óskoytin legði hetta fyri Fóroyar serstaka ravnaslag afturá. Eftirsum rithóvundar hava frammi, og eldri menn, sum hóvdu sæð og skotið hvítravn, sógdu frá, var hetta ravna- slag ongantíð móreytt ella reint hv'ítlitað. Einstakir, sum bera fram sógu um fugl okkara, siga seg hava hoyrt, at hvítir ravnar vóru at finna í Fóroyum, men tá saman um kemur, hevur eingin av teimum verið fórur fyri fult at prógva hesa frásógn, og gamla navnið hvítravnsins »Gorpur bringuhvíti« letur onga misskilji.ng í hesum spurningi. Fyrsta sinni, vit finna hetta navnið, er í Fuglakvæðnum eldra, sum fugla- og sógukónir menn meta at vera yrkt
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122

x

Fróðskaparrit

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.