Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.12.1916, Qupperneq 21

Skírnir - 01.12.1916, Qupperneq 21
Skírnir] Landið og þjóðin. 35T verður að lokum. Enginn smíðar »silfurskeiðar úr beini«r þó svo standi í gamalli gortaravísu. En úr beini má smíða skeið er sé jafn nothæf og eins mikið listaverk og liver silfurekeið. I verkinu koma eiginleikar smiðsins fram. Og eins og smiðnum fer fram á því að smíða v e lr eins er það í öllum efnum. Mennirnir skapa sjálfa sig á því að skapa eitthvað annað. Sá sem leysir snildarverk af hendi hefir um leið gert sjálfan sig af snillingi. Og nú ætti hlutverk vort að vera ljóst. Það er að gera úr þessu landi listaverk mannvits og atorku og þar með þjóðina sjálfa að öndvegisþjóð. Til þess þurfum vér fyrst og fremst ljósan skilning á eðli lands og þjóðar í öllum greinum. Land og þjóð eru samherjar. Hver góð- ur bóndi finnur það ósjálfrátt í hugskoti sínu, að það er metnaður hvers móa að verða gróin grund, og grösin sem gróa á nýrri sléttu kinka kolli í blænum og þakka fyrir hjálpina: „Hvað gjörir þú mér, það gjöri ég þér“, — svo greinir hin kalda mold; ' „et gleður þú mig, þá gleð ég þig, þín gæfa er ég“, segir Fold. „Hvert vallarstrá mína vottar þrá, ef varirnar opna kann, og augun öll, þau vakna um völl til að vita, hver bezt mér ann“. Landið mun borga oss alt sem vér gerum því tij. góða. Náttúra þess ber í skauti sér óteljandi yrkisefni fyrir önd og hönd. Því betur sem vér skiljum það og breytum eftir því, því betur mun oss farnast. Og því betur munum vér verðskulda að heita samverkamenn guðs.. Guðm. Finnbogason.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.