Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands - 01.01.1913, Qupperneq 51
Ársrit Ræktunarfjelags Norðurlands. 55
brekka er þó orðin að hinni frjósömustu í öllu landinu
fyrir eins manns framkvæmd og guðs gæzku! Vjer höfum
þó vit og krafta eins og hver önnur þjóð, hvað á þá
að aftra oss? Farðu og segðu bræðrum þínum, að jörð-
in þeirra sje frjósamari og himinbeltið hagsælara en þeir
ætla!« Pessu var mjer skotið í brjóst, og nú er jeg að
bera mig að hlýðnast því.«*
Vafalaust hefir jarðeplarækt Levers átt talsverðan þátt
í því, að garðyrkja hefir nokkuð verið stunduð hjer á
Norðurlandi, og mun mest á Akureyri og víðar við Eyja-
fjörð. Hversu mikil jarðeplaræktin er þar um þessar
mundir, verður skýrt frá síðar í ritgerðinni.
Dálitlum kafla úr áðurnefndri ritgerðv Stefáns Stefáns-
sonar vil eg bæta hjer við:
»Enn fremur skal hjer getið sjera Pjeturs Pjeturssonar
prófasts á Víðivöllum í Skagafirði, sem gerði tilraunir
með kartöfluyrkju um sama leyti og Lever eða nokkru
seinna (1809), og gerðist þar í forgöngumaður annara
fyrir vestan Öxnadalsheiði. — Honum gekk svo illa í
fyrstu, að ef hann hefði eigi verið skarpskygnari og
vitrari en almenningur, þá hefði hann hætt þegar, eins
og aðrir, og blótað garðyrkjunni á hvert reipi«.** Af því
frá sögn hans er allfróðleg, set eg hana hjer næstum
orðrjetta, eins og hún stendur í Ármanni.
»Haustið 1809 hlóð eg garðkorn sunnanundir fjósi,
80 □ faðma., sem kallaður var Fjósagarður, og annan
dálítinn niðri á Vatnabakka (Hjeraðsvatna), sem kallaður
var Bakkagarður. Um vorið setti eg í þá 4 skeppur af
jarðeplum, er eg fjekk norður á Akureyri, og kostaði
hver 1 rd. (2 kr.). í hvorugan Ijet eg bera tað, nema
10 hesta af gamalli kvíamykju í eitt beð í Bakkagarðin-
um. Fjósagarðurinn hjelt eg ekki þyrfti þess við. 2. á-
gúst gerði næturfrost, svo grasið fjell. Ávöxturinn varð
* Armann á Alþingi 3. árg. 1831, bls. 71—72.
** Baldvin Einarsson: Armann á alþingi, 3. árg. bls. 100.