Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands - 01.01.1913, Qupperneq 134
Ársrit Ræktunarfjelags Norðurlands.
139
skepnuin gengur til að framleiða þessa töðu. Af garð-
yrkjuskýrslunni sjest, hve mikill áburður hefir dregist frá
til garðanna. Auk þess sem þettaer í sjálfu sjer fróðlegt,
er engum vafa bundið, að út frá því má draga mikils-
verðar ályktanir um túnrækt vora. Mun sú verða raun á,
að túnin borga áburðinn mjög misjafnt, að sumar sveit-
ir verða áburðarfrekari en aðrar, og að hægt verður með
tilliti til jarðvegs, þýfis, legu og rakaskilyrða túnanna, að
greina sundur sjerstaka flokka, er hver um sig borgar
áburðinn vissu töðufalli. Petta gæti svo meðal annars
greitt fyrir um verðmat á túnum og val á landi til tún-
ræktar.
I sumar hefir þessum skýrsluformum verið útbýtt víð-
ast meðal bænda. Á næsta sumri verður þeim safnað
saman aftur; skal þá á þær fært frá sumrinu sem leið
og vetrinum í vetur, að þvf leyti sem þær athuganir ná.
Bezt að færa hvert atriðí jafnóðum og það er tilbúið,
það gleymist þá síður. Skýrslurnar tefja minna, ef þær
eru að sem mestu leyti útfyltar, er sýslubúfræðingurinn
kemur að vitja þeirra. Hver bóndi heldur þó sinni skýrslu
eftir, það er aðeins tekin afskrift upp úr þeim, og á hann
því sinn fróðleik geymdan, og bætir á skýrsluna ár frá
ári. Sökum þess að skýrslunum er nú sem stendur safn-
að að sumrinu, mundi rjettast að hafa áraskifti í mjólkur-
og fóðurtöflunum að vorinu, þó af öðrum ástæðum ann-
ar tími sje kannske heppilegri.
Eg vona að mönnum sje nú Ijós tilgangur skýrslnanna
og skilji í aðalatriðunum, hvernig fara skal að útfylla
þær. Eg hefi einnig þá trú til bænda, að þeir virði þessa
byrjunarviðleitni Ræktunarfjelagsins, til þess að fá bún-
aðarþekkingu vorri fótfestu á þjóðlegum grundvelli, og
vilji þeir því flestir styðja hana af fremsta megni, ef ekki
sjálfs sín vegna, þá af ræktarsemi við málefnið.