Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands


Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands - 01.01.1986, Qupperneq 73

Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands - 01.01.1986, Qupperneq 73
endurheimt landgæða, afréttum var skipt upp og hlutar þeirra hvíldir til skiptis. Ströng löggjöf um búfjárfjölda í högum og beitarhætti var sett 1934 (14) og hafa nú beitilönd í Bandaríkjunum yfirleitt verið í framfor síðustu áratugina. Afurðir búfjár voru ekki meginatriði í þessum beitarkerfum en gert var ráð fyrir því að þær mundu aukast sjálfkrafa eftir því sem beitilandið batnaði. Rannsóknir á beitarkerfum hófust mun seinna í öðrum löndum, en þá var jafnframt lögð mikil áhersla á auknar afurðir (32). Hér á landi hefur rannsóknum á beitarkerfum fyrir sauðfé sáralítið verið sinnt. Er það miður því víða um land er sumarbeitin líklega einn helsti þröskuldurinn í vegi fyrir auknum afurðum eftir hverja á. Beitartilraunir, sem gerðar hafa verið, hafa yfirleitt miðast við hefðbundna til- högun beitar, þ.e. nýtingu afrétta eða heimalanda með sam- felldri beit sumarlangt. Við slíka beitarhætti er ekkert tillit tekið til þeirra miklu breytinga sem verða yfir sumarið á þroskaferli gróðurs, magni og gæðum, fóðurþörfum fjárins og áhrifum beitarþunga. Miklar og gagnmerkar niðurstöður hafa samt fengist í þessum tilraunum og hafa þær komið að góðum notum á ýmsum sviðum. Tvær meginleiðir virðast koma til greina til að auka afurð- ir. í fyrsta lagi betrumbætur á núverandi beitarháttum, en það gæti einkum átt við afréttina, og í öðru lagi skiptibeit á uppskerumeira landi í heimahögum. f fyrra dæminu eru algengustu vandamálin þau að beit sé hafin of snemma á vorin, áður en spretta er orðin næg til að gróðurinn þoli álagið. Einnig þarf að gæta þess að beitarþungi sé hæfilegur, bæði á afréttum og í heimalöndum. A þessu virðist því miður oft vera misbrestur. Stafar það líklega af ónógum skilningi á hinu nána samhengi beitarþunga og afurða. Síðsumars þarf svo að fylgjast gjörla með þroskaferli og magni gróðurs og það þeim mun betur sem beitarþunginn er meiri. Skipta þarf um beitiland áður en fóðurgildið verður of lágt. Sumir bænd- ur ætla hluta af túnunum undir beit seinni hluta sumars og haga vorbeit, áburðargjöf og slætti í samræmi við það. Miklar breytingar eru að verða á beitarháttum í ýmsum 75
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134

x

Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands
https://timarit.is/publication/268

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.