Fróðskaparrit - 01.01.2008, Qupperneq 96

Fróðskaparrit - 01.01.2008, Qupperneq 96
94 SKIFTISMÆLI f FØROYSKUM? greinað úr øðrum samfeløgum við skiftis- mæli. At enda skal verða víst á, at heimildar- fólkini tykjast siga, at tey ynskja, at H-frá- brigdið verður nýtt og varðveitt. Við, at tey leggja dent á, at 'gott mál’ skal verða nýtt í al- menna rúminum (sum t.d. í skúlum, barna- bókum, miðlum, røðum, o.s.fr.), verður nið- urstøðan, at tey ynskja, at hetta frábrigdið skal verða handað komandi ættarliðum. Tøkkir Eg eri Helga Sandøy professara á Uniuersitetet i Bergen sera takksom fyri at hava stuðlað mær til at skriva greinina og harafturat fyri, at hann, aftaná at hava lisið hana ígjøgnum, hevur sett rannsakandi spurningar til bata fyri orðaskiftið. Eisini eri eg Ara Pálli Kristinsson rann- sóknardosenti og stjóra á Málræktaruiðskiftis- stovu á Stofnun Árna Magnússonar í íslendsk- um á Lærda Háskúla íslands takksom fyri, at hann vendi aftur við blídligari heilsan og svari uppá spurning um hansara meting av ís- lendsku støðuni skiftismæli viðvíkjandi. Marius Staksberg á Málstovu Føroya skal hava stóra tøkk fyri, altíð at hava komið so skjótt aftur við nágreiniligum og góðum svar- um, tá eg havi heitt á hann um uppskot til ymisk málfrøðilig heiti á føroyskum, ið enn ikki vóru at fmna í teldutøku ensk-føroysku orðabókini. At spurningurin um føroyskt heiti fyri 'diglossia' beinanvegin varð tikin upp í Málnevndini og viðgjørdur, gjørdi sítt til, at eg eftir mínari hjartans sannføring kundi nýta føroyska heitið 'skiftismæli’, held- ur enn altjóða 'diglossia' fyri at lýsa málið. Hanna Absalonsen hevur uppiborið stóra tøkk fyri at vilja fara um greinina og rætta, so at hon kemur á góðum føroyskum máli. Notur 1) Sí Jacobsen, 2004b), í Sandøy og Óstman, 2004:93. 2) Vísandi til privat teldubrævaskiftið 01.10.2008 við Vár í Ólavstovu um úrslit frá kanningum hennara í samband við Ph.D.-ritgerð, ið snýr seg um støðuna hjá føroyska málinum í stovnaðari frálæru. (Av tí, at rit- gerðin enn ikki vard, er hon heldur ikki tøk.) 3) Møguliga átti málsamfelagið Bangla at verið tikið við í greiningini hjá Ferguson um samfeløg við skifitsmæli. Víst verðurá Dil, ið undrar segá júst hetta, at Ferguson, sum týðandi málfrøðingur við hollum kunnleika um Bangla, ikki hevur viðgjørt hetta málsliga økið eftir heildarreglum sínum um skiftismæli (Dil, 1986:463- 464). 4) Framhaldandi frágreiningar hjá Fishman av Tvímceli við & uttan Diglossi og Diglossi við & uttan Tvimæli (sí talvu í Fishman, 1971:89) skulu ikki verða viðgjørd í hesi grein, av tí at bert í lítlan mun kann greiningin sigast at koma málinum við í føroysku støðuni. Fyri at fyribyrgja fløkju skal sigast, at Fishman í hesum føri nýtir tvimceli í sera avmarkandi týdninginum "skil á báði H og L kan sigast at vera støðan í samfelagnum sum heild." (Fasold, 1984:40). 5) Sum áhugaverd viðraking kann skoytast uppí, at síðsta heimildarfólkið helt, at um til ber at venda hug- burðinum hjá teimum yngru til jaligan hugburð til at læra seg málið væl og virðiliga, so hevði nógv verið vunnið fyri framtíð tess. 6) Yngsti bólkurin, 12-19 ár, er ikki tikin uppf her av tí, at tað millum tey allaryngstu um 12-14 ára aldur var ringt at fáa greiðar meiningar fram um hesar spurn- ingar. 7) Hetta má sigast at vera eyðsýnt. Altjóða orð (av heimildarfólkunum ofta rópt 'latínsk' orð) høvdu størri virðing. Hóast meirilutin segði, at vit eiga at visa varni og velja út, er hetta kortini hugburður, sum ger, at danismur í størri mun enn altjóðaorð verða útihýstar í málinum, t.d. í tiðindabløðunum. Viðvíkjandi skrivum frá tí almenna er hugburðurin, at føroysk orð skulu veljast fram um fremmand orð, líka mikið hvat slag av fremmandum orðum. 8) Hvør danisma, antin tað nú eru einstøk orð ella hugtøk, er bert førd einaferð fyri hvørt heimildarfólkið, líka mikið um sama orðið/hugtakið varð nýtt fleiri ferðir.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200

x

Fróðskaparrit

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.