Læknablaðið - 01.04.1974, Blaðsíða 58
94
LÆKNABLAÐIÐ
fagfolk med andre kvalifikasjoner, som
det plutselig var blitt behov for? Hvordan
skulle man i sentraladministrasjonen opp-
ná et harmonisk samarbeid pá tvers av
de grenser som spesialutdannelse i et be-
stemt fag alltid setter? Problemet ble ikke
mindre derved at de juridiske oppgavenc,
som tidligere hadde utgjort hovedparten
av virksomheten, fremdeles bestod, ja, for
sá vidt ble mere omfattende enn tidligere,
idet ogsá lovgivningsverket mátte ftílge
med i det hesblesende tempo. I váre vel-
ferdssamfunn, hvor hvert enkelt samfunns-
medlem etter hvert fikk flere og flere
rettigheter definert i vár service-lov-
givning, ble den spesialiserte jurist en
stadig viktigere person. Men sett i forhold
til sentraladministrasjonens samlede virk-
somhet, avtok de juridiske oppgavene for-
holdsvis.
Det har selvsagt vært, og er vel mange
steder fremdeles, bittert for den juridisk
utdannete funksjonær i statstjenesten á se
hvordan hans stand status endres som
f01ge av utviklingen. De administrative
juristenes stilling ble ytterligere under-
gravet derved at selve begrepet „admini-
strasjon“ ble sprengt. Foruten fagkyndige
for det som med rette mátte kalles faglig
administrasjon, trengtes spesialister i per-
sonelladministrasjon, i pkonomisk admini-
strasjon, i organisasjonsstrukturer, hdyt
utdannete spesialister for gjennomfpring
av arkivsystemer, automasjon og bruk av
elektronisk databehandling osv.
Enkelte land, særlig av de store, be-
gynte ná ogsá á utdanne folk som var
eksperter i administrasjon; de var ut-
dannet for ,,management“ i seg selv, uten
á ha spesiell fagkunnskap pá noen av de
omráder de var satt til á administrere.
Dette gjorde ikke situasjonen lettere for
noen, slik jeg ser det.
Den uro og usikkerhet innenfor sentral-
administrasjonen som dette skapte, er,
iallfall i vár del av verden, pá ingen máte
overvunnet. Det var naturlig at det meget
store antall administrative jurister sá med
báde mistenksomhet og engstelse pá denne
str0m av andre akademikere som truet
med á forrykke deres avansementsmulig-
heter, og i mange tilfeller „sette seg pá
toppen av dem“. Med den meget betyde-
lige innflytelse som de juridiske embets-
mennene hadde og fremdeles har, har det
etter mitt skj0nn i stor utstrekning lyktes
dem á forsinke og vanskeliggj0re en org-
anisk og faglig forsvarlig oppbygning av
statens sentraladministrasjon. De jurid-
iske embetsmenn har her vært de sterk-
este, fordi de uten sammenlikning utgj0r
den st0rste gruppen og den mest enhet-
lige, mens de andre, „inntrengende" fag-
folk pá samme akademiske nivá bare har
utgjort smágrupper, til dels har det dreiet
seg om enkeltpersoner. For á si det med
andre ord, juristene i statsadministrasjon-
en har ikke villet innse og innrette seg
pá at spesialiseringen i váre dagers sam-
funn ogsá har innhentet sentraladmini-
strasjonen, og at de má finne sin — riktig-
nok meget viktige — plass innenfor en
sentraladministrasjon oppbygget etter ves-
entlig andre prinsipper enn dem vi kjente
fcr 50 eller 100 ár siden.
Den strid som utspiller seg i enkelte
land om de medisinsk sakkyndiges plass
i sentraladministrasjonen, er bare et ledd
i dette st0rre oppgj0ret.
La meg for tydelighets skyld pá dette
punkt i fremstillingen understreke at det
jeg sier, bare passer for den begrensede
del av verden som arbeider under vár
form for politik og administrasjon, det
vil i virkeligheten si Vest-Europa, Austral-
ia og Ny-Zealand. I USA har man som
kjent ingen uavhengig og uavsettelig em-
betsstand i vár forstand, idet npkkelstill-
ingene i embetsverket i alminnelighet
skiftes ut med den politiske ledelse, og
cgsá nedover i rekkene er det en ut-
skiftning vi overhoved ikke er vant til.
Hva angár de 0steuropeiske land, er ogsá
situasjonen fundamentalt forskjellig. I
Sovjetunionen ville man f. eks. ikke kunne
tenke seg at en helseminister ikke var
lege, en undervisningsminister ikke ut-
dannet som pedagog, osv. Man f01er under
dette system ikke noe behov for á skjelne
mellom partipolitikerne og embetsmenn,
slik vi gj0r. Ser man hen til de fattige
land i verden, frembyr de en broget varia-
sjon som jeg her ikke skal komme inn pá.
Men altsá, tilbake til problemene i vár