Det Nye Nord - 01.10.1922, Qupperneq 20
Side 182
DET NYE NORD
Oktober 1922
Hvorpaa beror nu denne relative motstandsdyg-
tighet?
Den beror paa en række faktorer, som hver for
sig i varierende grad virker influerende paa hjernens
og hjerneskallens beskaffenliet og form. Disse fak-
torer er igjen inden visse grænser avhængig av andre
faktorer (alder, ernæring, miljø etc.), men relativt set
er de uforanderlige. De lar sig ikke erhverve fra idag
til imorgen som en mere eller mindre stiv hat. Del
er faktorer, som er like saa organisk og biologisk
knyttet til individet som dette til sit ophav! Det er
faktorer, som blev grundlagt, dengang 2 kimceller
møttes, og individet blev til. —
Den levende organisme kan sammenlignes med en
fotografisk plate, som er blit exponert gjennem de
to smaa*) linser — kimcellerne -— i hvis brænd-
punkt — kjernen med sine kromosomer — alle in-
dividets kommende egenskaper og tilbøiligheter findes
koncentrert. Platen er exponert. Den kommer i livets
fremkaldervæske, som man kalder miljø og opdragelse.
Langsomt svinder det uniforme hvite belæg, hist og
her kommer linjer, konturer, skygger frem, man be-
gynder aa ane, hvad som kommer — det kommer,
uklart, klart, platen faar fysiognomisk præg, egen-
skaper manifesterer sig. Men andre steder er endnu
uklare, og de fleste steder omgir sig fremdeles med
det utilkjendegivende hvite taakebelæg. Og saa svak
er livets fremkaldervæske, at den i et tidsrum av et
helt menneskeliv kun formaar aa fremkalde en brøk-
del av det egenskapskomplex, platen bærer paa. Paa
enkelte steder er væsken svakere, paa andre steder
sterkere, og man kan endog bidra til kunstig fortyn-
ding eller koncentrering over de forønskede steder
for derved aa hindre eller fremskynde processen. Men
noget, man ikke kan, det er ved kunstige midler aa
forandre den engang exponerte plates oprindelige ka-
rakter eller aa fremkalde noget, som ikke findes paa
platen! Man kan anvende raffinert retoucheringskunst,
man kan sætte platen i glas og guldramme — foran-
dringen vil kun bli tilsynelatende. Denslags midler vil
kunne kaste blaar i lægmandens øine, det øvede fag-
mandsblik vil de ikke formaa aa skuffe!
Enhver av os er som en saadan ufuldstændig frem-
kaldt fotografiplate, mere eller mindre retouchert,
mere eller mindre i glas og ramme! Vi bærer vort
præg paa grund av de egenskaper, som vi lægger for
dagen, som vi ikke lægger for dagen, og som vi til-
synelatende lægger for dagen!
Saaledes er enhver av os mere eller mindre utrustet
til kampen for tilværelsen, føtt med en større eller
ringere disposition til samtlige tænkelige egenskaper,
til hjernerystelse, søsyke og liktær likesaavelsom til
drik, stormandsgalskap og klaafingrethet. Man kan
D Jeg vover ikke si »mikroskopiske«, da jeg ellers risikerer
aa erhverve mig et raatlent hønseegg i hodet!
ofte bidra til aa hindre en uvelkommen egenskaps
»utbrudd«. Man kan f. eks. la søsykedisponenten reise
med toget, eller man kan mate ham med »Poseidon«,
og man kunde ha sagt til vor takstensven, at han
ikke maatte gaa paa gaten. Men hvad ingen magt i
verden kan forandre er den førstes medføtte forkjær-
lighet for rællingen og den andens medføtte ømfindt-
lighet overfor taksten i hodet.
II.
Kan arvede egenskaper utvikles?
Lille Tschaikowsky sat en dag paa sit møbel, da
han hørte sin guvernante spille. Dette var aarsaken
til. at Tschaikowsky er blit den store mand, han er!
Dette er et forfalsket citat fra jeg vet ikke engang
hvilken biografi. Men det er meningen. Og det
burde jo være del, som helliget midlet [eller ? ]. Det
eneste, jeg ikke kan huske, er, om det var guvernanten,
spillet eller møblet, som var det avgjørende. Et er
imidlertid skraasikkert: Tschaikowsky har ifølge bio-
grafien »erhvervet« sin musikalske begavelse.
Med al respekt for biografiforfatteren og de tre
nævnte faktorer tillater jeg mig aa betvile dette.
Selvfølgelig kræves der ogsaa her, forat et musi-
kalsk talent skal kunne opstaa: utløsningsfaktorer.
Men disse alene gjør det ikke. Vi maa engang for
alle fastslaa: De musikalske egenskaper
arves, de arves, og endnu engang de
arves!
Jeg ser, De smiler, herr læser. Men De kan tro
mig: Endnu de færreste blandt os er paa det rene
med dette faktum, og selv inden de saakaldte lærde
kredser vil man altid finde enkelte, som ikke indser,
eller vil indse de selvfølgeligste selvfølgeligheter, fordi
de glemmer aa fjerne det synsindsnevrende mikroskop
fra sine smaaskaarne ordkløvenæser! —
La os for aa bli klar over dette problem betragte
en egenskap, som »erhverves ved øvelse«, f. eks. en
pianists fingerfærdighet.
En pianists fingerfærdighet er selvfølgelig ikke ined-
føtt som saadan. Derimot er der ingen tvil om, at
dispositionen til fingerfærdighet arves. En skarp iagt-
tager, snarere en biolog end en pianolærer, ser paa
første blik, om en haand har klavertekniske kvali-
fikationer eller ikke, selv om denne haand aldrig har
rørt ved et instrument. Hvis nu et individ, som er i
besittelse av en fingermekanisme, hvis anatomisk-
fysiologiske kvalifikationer kan sammenlignes med en
Friedmanns eller en Backer-Grøndals, efter 10 aars ihær-
dige øvelse formaar aa sætte selv en kritiker i extase,
heter det: erhvervet ved øvelse! Dermed mener man:
Pianisten har tilegnet sig og utviklet en ny egenskap,
som han før ikke besat. Og allikevel er der ikke skedd
andet, end hvad den skarpe iagttager kunde ha for-