Málfríður - 15.05.1997, Page 20

diskettene og til videofilmen.
Prinsippet bak læreverket er an-
svar for egen læring, elevene
lærer gradvis denne teknikken,
og evaluerer sin tilegnelse av
iærestoffet med jevne mellom-
rom i aktivititetsbpkene. Elev-
ene skal ogsá fylle ut skjemaer
om arbeid med alle pvingene pá
datadiskettene. Elevevaluering-
en har gitt meg mange gode rád
og vink om báde den enkelte
elevs progresjon og undervisn-
ingsituasjonen. Elevene har gitt
uttrykk for at Aktivitetsbpkene
ikke alltid har vært motiver-
ende, dvs. de kan virke for
strukturerte, de samme oppgav-
ene gár igjen.
Lyttekassettene
Kassettene inneholder mange
mini-intervjuer fra og om norsk
hverdag, med flere typer stem-
mer og dialekter, og disse mini-
intervjuene synes jeg er noe av
det nyttigste i lydmaterialet. Ut-
fyllingsoppgaver til alle intervju-
ene finnes i aktivitetsbpkene.
Det er en forutsetning at hver
elev har sin egen lyttekassett,
og at de lytter til stoffet hjemme
Í0r det blir gjennomgátt i timen.
Dette fungerer bra for elever
som fplger kursplanen til punkt
og prikke, men dárlig for elever
som sluntrer unna hjemmelyt-
tingen. Vi har sá fá timer i
norsk, at det vil ta for mye tid á
bruke alle lytteovingene i timen.
Dataavingene
Edb-pvingene gir læreren an-
ledning til á differensiere under-
visningen. Hver elev kan her
fplge sitt tempo. Eleven skal ta
ansvar for egen læring og lett
finne frem til hva han trenger á
arbeide mer med, derfor er
pvingene tilgjengelige gjennom
to menyer: En meny hvor de er
sortert kronologisk ut fra tek-
sten de tilhprer, og en etter
hvilket grammatisk moment de
tar for seg (adverbets stilling i
leddsetning, preposisjonsuttrykk
etc.). Denne innfallsvinkelen
egner seg ogsá godt til
repetisjonspvinger. Det finnes
fasit til alle pvingene, og en skje-
matisk grammatisk oversikt som
elevene kan klikke seg til hvis de
vil se nærmere pá en regel.
Resultatet av edb-oppgavene
skal som nevnt ovenfor fpres
inn i Aktivitetsboka, og ingen
oppgaver kan printes ut fra
diskettene: Spráket skal feste
seg i hjernen, og ikke til papiret.
Videofilmen “ Innenfor
dorene”.
Den er bygd opp rundt fire
temaer:
- á være alene
- gift eller samboer
- for eller mot kabel-TV
- ferie
Hvert tema bestár av 4-5
korte sekvenser. Hensikten med
filmklippene er á vise hvordan
nordmenn uttrykker seg i dag-
liglivet nár de snakker sammen
om emner som opptar dem. De
er familiemedlemmer, naboer,
venner, kolleger eller kjærester.
Som spráklærere vet er det
umulig á fá frem muntlig sprák-
bruk i en lærebok, og derfor er
videoklippene verdifulle som
eksempler pá dette, med gam-
bits, idiomer, kroppssprák osv.
Men innholdsmessig har de
islandske elevene gitt videofil-
men dárlig karakter, de synes
den er tam og kjedelig, person-
ene er stereotype, den mangler
humor og overrraskende
poenger. Jeg er enig i at videoen
ikke holder mál i forhold til
resten av læreverket. Det virker
som om forfatterne ikke hadde
mer energi igjen til denne delen
av læreverket, og at videoen ble
laget for at man kunne bruke
begrepet multimedialæreverk
med bedre samvittighet. Jeg
háper det vil bli produsert nye
videofilmer der det trekkes inn
flere aspekter ved det norske
samfunnet.
Summa summarum er Dprene
ápnes en sluse av muligheter for
norskundervisningen i Island.
Hittil har denne undervisningen
vært basert pá A-4 hefter (lefs-
er) i svart/hvitt som idealistiske
lærere har satt sammen pá friti-
da. Det eneste som kan stoppe
bruken av dette læreverket,
eller andre med liknende kon-
sept, her til lands er prisen, den
er tre ganger sá hpy som
tilsvarende læreverk i andre
sprákfag. Elever i islandsk og
skole má kjppe undervisnings
materiale for egen regning.
Vi som driver med norskun-
dervisning her vil gjerne ta
skrittet inn i den nye tid med
interaktiv undervisning. Vi tror
ogsá at norske myndigheter har
forstáelse for at vi bor ápne
dprene mellom Island og Norge
igjen, for i disse tider stár
dorene bare pá glptt. Derfor ber
vi om stptte til norskunder-
visningen her. Den danske stat
har bokstavelig talt satt stor
pris pá at dansk er fprste frem-
medsprák i islandsk skole med á
bevilge DK 12 mill. til danskun-
dervisningen. Norsk er forste
fremmedsprák for islandske
elever med tilknytning til Norge,
og disse dyktige og motiverte
elevene burde fá anledning til á
bruke et læreverk av sá god
kvalitet som Dprene ápnes
uansett pris. Nordmenn burde
være stolte av at islandske
elever vil lære seg norsk, for
norsk er som kjent ikke et ver-
denssprák. Islendingene har tatt
vare pá den felles kulturarven
bedre enn Norge har gjort, og
det kan norske myndigheter
sette pris pá.
Dorene ápnes
Elisabeth Borgen
Erling Kleiveland
Gerd Manne
Reidun Oanæs Andersen
Bente Aabrek
Forlaget Fag og kultur 1995/1996
Bjorg Juhlin, deildarstjóri í norsku
við Menntaskólann við Hamrahlíð
20