Studia Islandica - 01.06.1958, Qupperneq 35

33
beror pá den oprindelige saga“, men anförer ingen
grunn for denne oppfatning av forholdet. Jeg tror ikke
at det kan avgjöres med full sikkerhet hvilken er den
eldste, den latinske eller den islandske sagaen. Ved en
sammenligning av tekstene har jeg ikke kunnet finne
noe som avgjör spörsmálet. Men vi kjenner eksempler
pá at verker först er avfattet pá latin og deretter over-
satt til islandsk (Odds og Gunnlaugs sagaer om Olav
Tryggvason), mens vi ikke kjenner noe eksempel pá
det motsatte. Og det er ikke uten betydning for spörs-
málet, at bruddstykket er sápass gammelt.1 Det eldste
bruddstykket av den islandske Torlakssaga (Bp.s. I, 391
—94) skal snarere være yngre enn eldre (fra midten
av 13. árh.). Denne sagas alder er usikker. Finnur Jóns-
son (Litt. hist.2, n, 565) mener at den er yngre enn
Hungrvaka, og denne er som bekjent antagelig skrevet
etter 1206 (Gissur Hallsson’s dödsár). Den eneste grunn
for denne antagelse er en parallell mellom de to verker
i omtalen av biskop Klöng; der stár:
Hungrvaka
(Bp.s. I, 83—84):
En er hann tók at eldast,
þá sótti at honum van-
heilsa mikil, ok tóku í
Þorláks saga
(Bp.s. I, 98):
... þá er Klœngr biskup
gerðist mjpk aldri orp-
inn, þá tók hann vanheilsu
i) Bruddstykke nr. 1 lar jeg her helt ute av betraktning. De to
bruddstykkene, nr. 1 og nr. 2, synes nemlig & representere to inn-
byrdes uavhengige „sagaer“ um Torlak, sá utrolig det enn kan
forekomme. De har bare ett beröringspunkt; begge beretter om
Klöngs död. Jeg stiller sammen de to beretninger:
Bruddstykke nr. 1: Bruddstykke nr. 2:
Igitur kloingus episcopus sue ... kloingus episcopus grauis-
etatis anno septuagesimo primo. sima cepit infirmitate langue-
cum iam scalotensi ecclesie pre-
fuisset annis uiginti quatuor.
die tercia kalendarum martii
mensis. ab incarnatione domini
millesimo centesimo sexagesimo
nono migrauit a seculo.
(Bp.s. I, 394).
En skriftlig sammenheng synes utenkelig.
scere. quique omnibus que ad
se pertinebant. bene compositis.
in sabbatho .XII. lectionum
.III. kal. Marcii defunctus senex
et plenus dierum de hoc mundo
migrauit ad dominum.
(Bp.s. 1,398).
3