Studia Islandica - 01.06.1958, Blaðsíða 37

35
deles tydelig til synes (Páls jærtegnsliste felles grunn-
lag). Sá fölger en temmelig utförlig beretning om opp-
tagelsen av Torlaks jordiske levninger. Sá vidt jeg kan
skjönne, er denne beretning og de tilsvarende i Torlaks-
sagaene helt uavhengige av hverandre. Der er en be-
tydelig forskjell, men ingen nevneverdige likhetspunk-
ter. — Dette bruddstykke er ápenbart del av en egent-
lig legende, altsá snarest av annen opprinnelse enn
bruddstykkene nr. 1 og 2.
Bruddstykke nr. 4 er bevart i Breviarium Nidrosiense.
Guðbrandr Vigfússon (Bp.s. I, 403, note) bemerker om
dette stykke: „Þessi lectio var lesin í Noregi á hátíð
Þorláks biskups, og er hún auðsjáanlega ágrip af brot-
inu Nr. 2, líklega eptir sjálfu handritinu, því bæði
hafa ritvilluna: parisius venit.“ Denne legende begyn-
ner med en bönn til Torlak, og sá fölger en bönn til
Gud. Deretter kommer seks ,,lectiones“. De tre förste
er utdrag av selve bruddstykket nr. 2, men de tre föl-
gende má antas á være bygget pá tapte deler av samme
verk. Disse stemmer meget nöye med de islandske Tor-
lakssagaer med hensyn til innhold.
Sigurður Nordal skriver i sin fortale til Egils saga
(lxvii): „Eftir 1200 kennir áhrifa frá Þingeyrum á
sagnaritun Sunnlendinga. Jarteinabók Þorláks helga
var að vísu skrásett 1199 (helgi hans er viðurkennd á
alþingi það ár). Um sama leyti snýr Gunnlaugur Leifs-
son nokkurum jarteinum Þorláks á latínu, að bæn Guð-
mundar prests Arasonar, og á næstu árum ritar hann
vafalaust sögu Jóns biskups, þegar Norðlendingar eru
að fá hann tekinn í helgra manna tölu. En elztu bisk-
upasögur Sunnlendinga, Hungurvaka og Þorláks saga,
eru ekki ritaðar fyrr en þar á eftir (á árunum 1206
—11). Þegar höfundur Hungurvöku talar um ritaðar