Editiones Arnamagnæanæ. Series A - 01.06.1978, Qupperneq 310

422
PÁLS SAGA
12. A hinu tolftta árj byskupz doms Pálz byskupz, vrdu þau
tydendj er mykils voru verd, þa andadist Gyssur Hallsson tueim
nottum fyrer Olaffs messo, vm hann mællti Sæmundur broder Pálz 3
(byskupz) þeim ordum ad hann væri hrókur alls fagnadar *huarge
2isv er hann var staddur. þa kom elldur | vpp j Heklu felli hid þridia
sinn, þrim nöttum fyrer Ambrosius dag vm veturinn epter. Páll 6
byskup var suo mykill gyæfu madur, ad honum geingu náliga aller
hluter ad sölu, hinn fyrra hlut æfui sinnar, og *þá hann *suo þad
sem nu má nockud heyra j hiu kolfi þeirrar frasagnar, er eg hefi 0
frásagt eigi marga hluti hia þui sem effni eru til, ad hann þotti
aullum monnum ástgödur, Enn allsvalldandi Gud gyædde hann
þui meir er ofar var, bædi audrædum og mannvirdingum. Enn ef 12
þad ætla nockrer menn, ad fyrer ástar sakir hafi eg meira af tekid
vm fra sogn æffi og lyfs Pálz byskupz enn efni sie til selld, þa eigu
þeir ey riett hafa ad, ad þui stendur nærri meir j hug, ad eg hafi 15
margt merkiligtt látid effter liggia j frásogn hanz æfi fyrer fáfrædis
sokum, og ögá og *leti ad rita, helldur enn þad ad eg hafi neytt
logid j frá sogn. 18
13 Þann gyæfu hlut bar enn Pále byskupi til handa ad þa er
monnum þrongdi* öáran og biladi monnum sád og sæfang og vel
flestur vetrar vidbvnadur, og raskadist af þui forlag, fienadar 3
fyrst enn sydann manna, þá tok hann þad rád med ásia Þorvallds
Gyssurar sonar, og annara vitra (manna) j sinnj suejt ad heyta
12 1 vurdu C. 4 byskupz optaget fra C;-hA. hvargi (’ubicunqve’) udgl778,
huorgi A, híige C. 5 Marginalnote: Elldur j Heklufialle C. 6 Ambrotius skr.
C. vm] off C. 8 þá hann suo C, sem hann sá A. 9 -sagnar] -sógu C. 10
eru skr. to gange C. hann] þad C. 11 ástgödur] astgode C; sidste led, der tid-
ligere opfattedes som -góði (skr. -góde 209, -göþi 396, -gödi Lbs 839, jfr. ogsaa udgl778
s. 395) er ifolge Guðbr. Vigfússon (Bps, Icel. Engl. Dict) -goði; sammensætningen
ást-goði, som kun kendes fra dette sted i Páls saga, har i 19. aarh. faaet indpas i is-
landsk litteratursprog i betydningen ’yndling’. Et adjektiv ástgóðr forekommer ísl.
Miðaldakv. I 2, s. 166, v. 50. 12 bædi] + ad C. 14 lyfs] lyff C. 14-15 eigu —
nærri] gióra þeir eý riett þuj þad stendur mier C; sætningen er i A forvansket, men
indeholder sandsynligvis minder om en mere oprindelig ordlyd end C; i udgl778,
hvor C ellers folges, er gióra i teksten erstattei med geta (hvortil knyttes en note: ’forte
rectius: gera’J, men geta findes ikke i noget haandskrifl. 15hfi skr. A (i 384 gen-
givet hefij, haffe C. 17 lete C, læti A.
13 1 ad] + C. 2 þrongdi] þreýngde C;+og (!) A. biludu C. -fang] -fóng C.
3 raskadist] rostadist C (gengivel róstaþist 209). fienadur C. 4 enn] og C. 5